Nå er jeg ferdig med boken, og selv om jeg har vært noe ambivalent til den, så må jeg nå i etterkant innrømme at det er en roman man husker..og det vakre forholdet mellom de to kvinnene med så ulik alder, fikk jo en utrolig vakker samstemighet. De har begge opplevd relasjoner i livet som har satt spor, og som rører den andre. I vemod og tristhet blir jo slutten av romanen ganske lys og optimistisk likevel. Et vakkert poeng er det også med denne romanen knyttet opp til Karin Boyes dikt...(Med bokens tittel La meg synge deg stille sanger, hentet fra Boyes diktsamling "Min stackars unge". ..dette i seg selv er jo et viktig tema i romanen.)