Liker DeLillo, liker denne boka. Troverdighet er ikke for meg noe som er avhengig av virkelighetens referanserammer, den etableres i bokas univers. Tror på DeLillo. Vanskelig å fange opp hva han vil, men kanskje det er litt av poenget, at dette er en roman i postmodernismens ånd, som har latt seg oppsluke av kaoset heller enn å forsøke å forstå strukturen og sammenhengene (slik hovedpersonen i boka mislykkes i). Cyberpunk med bakkekontakt. Selvdreven rasjonalisme ute av kontroll. Grådighet uten grenser. Ingen andre sperrer enn regler man lett forserer. Ei bok man kan plukke opp og lese bruddstykker av dette, og få et lite drypp av tidens takt og manglende tone.
Viser 2 svar.
Jeg sier meg i mye av det du sier om Cosmopolis her, Knut-Arne. Særlig: "Troverdighet er ikke for meg noe som er avhengig av virkelighetens referanserammer, den etableres i bokas univers".
Jeg sier meg ENIG i mye av det du sier om Cosmopolis, skulle det stå, Knut-Arne (lillegutt hyler et lite trass-anfall i ørene på meg nå - derav mangel på konsentrasjon resulterende i skrivefeil, he-he, må ta en liten pause).