Bokelskere.no

Eg har også den oppfatninga at begrepet "Dameroman" er negativt lada...kanskje pga mangel på maskulint preg? Trur iallfall ikkje at det har med medmenneskelege relasjonar å gjere - sidan hat,kjærleik, sakn etc er noko som går igjen i dei fleste typar skjønnlitteratur

Er elles einig med Oddmund over her - i at omslaga på bøkene (no til dags) absolutt signaliserer kva målgruppe dei er tenkte for.

Min teori på hvorfor "dameromaner" kalles annenrangs litteratur er kanskje ikke mangelen på maskulint preg, men stammer fra det faktum at i USA utgis gode bøker som antas å selge bra i hardback først. Selger de virkelig bra, kommer de i tillegg i paperback i store opplag og promoteres veldig synlig i bokhandlene. Manus som ikke holder mål til dette, utgis kun i paperback, i små opplag og promoteres ikke. De selges i nisjeforretninger slik som vi har Narvesen. Forhåndsdømt B-vare, med andre ord...

Litt av grunnen er kanskje fordi mange bruker begrepet dameroman synonymt med den såkalte kiosklitteraturen = de romantiske serieromanene som ofte kjøpes på Narvesen, og som kun trykkes i pocket. Jeg husker at da jeg studerte kulturstudier for noen år siden, ble denne sjangeren av flere medstudenter humoristisk kalt for "husmorporno" - også et nedlatende begrep. Etter at jeg ble litt mer moden, har jeg lagt fra meg det begrepet. Det er jo uansett så mye bra kvinnelitteratur her i verden, og det burde ikke omtales negativt.

Noen orker ikke mer og det kan det være gode grunner for akkurat dette valget. Selv leser jeg ikke slikt, men da jeg var svært ung ble det lest noen slike pocketromaner. Av og til trenger man "noe" til å roe ned hjernen når man også er trøtt evt. overtrøtt. Da betyr det mer at man har noe mellom hendene, men hva det måtte være er likegyldig.

Selv synes jeg Sophie Kinsella er veldig deilig å lese når jeg har behov for noe i den lettere sjangeren.