Bokelskere.no

En dameroman må ihvertfall være en roman som først og fremst appellerer til kvinner. Selv har jeg ikke reflektert så mye over det, men mannen min er veldig klar på dette. I hans øyne er ihvertfall Samartine og Kate Morton typiske dameromanforfattere. Han tar ikke i disse bøkene. Han mener at disse bøkene rommer for mye føleri, og at sjangeren ikke interesserer han. Når jeg tenker etter er nok de bøkene han tar avstand fra først og fremst skrevet av kvinner. Gleder meg til å følge denne tråden videre. Det kommer sikkert mange interessante synspunkter, Hilda.

Grunnen til at eg har begynt å reflektere over dette, er at i ein lesesirkel eg er med i vart det påpeika at vi denne vinteren les for mange "Dameromanar", og at vi må vere obs når vi skal velje bøker til neste år.

Dei bøkene vi har lese til no er: Kollektivt selvmord, Rom, Maleren fra Shanghai og Noen kjenner mitt navn.

At bøkene frå enkelte kvinnelige forfattarar inneheld for mykje føleri, kan ein kanskje vere einig i - til ei viss grad. Men sidan eg er djupt inne i Anna Karenina for tida, så er der no faktisk svært mykje føleri der også, i tillegg til mykje anna... Kanskje språket er annleis i ein "Dameroman"?

Anna Karenia er en klassiker og stiller nok i en klasse for seg, et litterært verk. Det er en roman jeg vet appellerer til menn også. Nå er jo kvinner også svært forskjellige når det gjelder bøker og hva de liker. Jeg kan godt forstå de menn som mener at f.eks Samartine og Morton er "dameromaner".Jeg er ikke så begeistret for de bøkene selv heller. Har lest noen av dem, men synes det ofte blir for forutsigbart og for "snilt". Språklig er nok disse romanene heller ikke alltid på høyden. Du nevner "Noen som kjenner mitt navn". Jeg hadde nok ikke klassifisert den som en typisk dameroman. Men rent generelt vil jeg nok si at jeg ikke liker slike betegnelser i det hele tatt. Menn og kvinners boksmak varierer nok en del, men jeg tror bestemt at mange av disse bøkene også leses av menn. "Dameoman" er egentlig et håpløst begrep.

Kanskje bør menn lese mer bøker som tar med følelsesspekteret. Tror menn tar det sagte ord for det det er, mens vi kvinner føler mer enn det sagte ord.

Det slo meg nettopp at jeg sikkert har gitt min dyslektiske kamerat en dameroman, nå som han har fått låne Hett blod av Irene Nemirovsky... Men han vil bare ha tynne bøker, så da så... Jeg tror han har godt av den!

Har boken, men er ikke kommet så langt til å lese den enda. Men boken får meg til å tro at den ligger over det nivået. Du kan kanskje spørre når han kommer med boken.

Det handler jo om romantikk, men intrigene er vel så viktige.. Er ikke så glad i de klisjepregede rosa bøkene, men denne har jeg lånt bort på grunn av den vakre leseopplevelsen! Gled deg til ei bok ført med vidunderlig penn;-D

Håper og tror at kameraten din vil like like "Hett blod". En perle og en av mine favorittromaner

Perle er fullstendig dekkende for den boka... En sjeldenhet, en slik man har lyst til å gi terningkast sju!