Bokelskere.no

Det har vært mye snakk om å forenkle språket i norske folkeeventyr. Her finnes ord som sut, løgste, åbreste og fler. Skal vi gjøre om dette, eller bare legge til en forklaring? Jeg liker folkeeventyrene som de er, lurer jeg på noen ord er det mulig å finne det ut. Alt trenger ikke være politisk korrekt. Eventyrene bør bevares uten for mye innblanding synes jeg, innholdet og meldingen går tydelig fram uansett. Den snille vinner fram og den slemme vinner ikke fram. Mye å lære her, og så kan en lære gamle norske ord og...

Jeg vil helst beholde våre folkeeventyr slik de er tror jeg. Det gir i alle fall meg en spesiell følelse når jeg leser "gammelt" språk. Og så kan en jo snakke med ungene om hva det kan bety; fable litt rundt det,- og derav få en tilleggsopplevelse. Og når ungene er veldig små, så blir det jo en "muntlig" framstilling fra vår side, - da hopper vi over det vanskeligste:-)

Akkurat nå leser jeg Fortuna av A. Kielland og jeg tror mye av stemningen ville blitt borte dersom den f eks skulle vært omskrevet til dagens språk. Og "språget" er jo samtidig vår historie, - som jeg mener det er viktig å beholde.

Forskjellen på Kielland og eventyrene, er jo at eventyrene skal være forståelige for barn. Hvis ikke bevarer du det opprinnelige språket, men mister helt den opprinnelige målgruppa, og dermed den opprinnelige funksjonen.

Hjemme har vi gamle, fine bøker med alle Asbjørnsen og Moe eventyrene, og jeg elsker å lese dem på det gamle språket. Synes det er viktig at dette bevares, det er jo en del av kulturen vår. Allikevel synes jeg det er fint at det blir skrevet nyere utgaver også. Har selv blitt lest for og lest til andre, og da synes jeg det er greit å ha nyere språk slik at du ikke trenger å lese ord du kanskje ikke forstår selv. Så jeg sier "Ja takk, begge deler" jeg også.

Jeg tror noe av spenningen og mystikken ved folkeeventyrene blir borte hvis vi skal skrive dem om tilpasset dagens språk. Dessuten vil på denne måten også en del språklige fenomen som vi absolutt burde ta vare på, forsvinne helt. Det blir på samme måte som om bøker skrevet fra arbeiderstrøk i Oslo på sosiolekt eller dikt skrevet på ulike dialekter skulle "normaliseres" til bokmål og nynorsk. La oss beholde flerfoldigheten i det norske språket!

Folkeeventyrene gikk fra munn til munn i hundrevis av år, og jeg synes den muntlige fortellertradisjonen skulle få leve videre, og at eventyrene slik de er nedskrevet i en nå gammeldags språkdrakt fra midten av 1800-tallet er en "kunstig" bevaring av en tradisjon som i utgangspunktet er muntlig. Jeg synes det er fint å forandre språket i folkeeventyrene. Jeg synes Asbjørnsen og Moe var utrolig kjedelig da jeg var liten. Først da jeg hørte de fortalt av profesjonelle fortellere begynte jeg virkelig å like historiene. Jeg synes ikke språket skal forenkles, men gjerne forandres i forhold til tida vi lever i.

Syns vi skal ta vare på det gamle språket fra den tiden eventyrene ble skrevet ned, men det utelukker ikke å lage mer moderne versjoner. Jeg har alltid lest eventyr i veldig muntlig form til barna mine, og oversetter til dialekt mens jeg leser. Da gjør jeg også om vanskelige ord og setninger til et språk de forstår.

Syns tradisjonen med formidling av folkeeventyrene er viktig, og da er det et must at mottakeren av fortellingene skjønner hva som blir sakt, ellers ender vi til slutt opp med kortversjoner av eventyrene der alt kronglete og uforståelig er utelatt..

Helt enig. Folkeeventyr skal fortelles, ikke leses. Unger i dag skjønner faktisk ikke et ord av hva som står i A&M, ikke bare fordi det er fullt av døde ord, men også fordi setningsoppbyggingen og grammatikken er fremmed.

Her velger jeg å gå for Ole Brumm metoden: Ja, takk begge deler. Men siden den levende tradisjonen kanskje trenger ekstra støtte, får din uttalelse en stjerne av meg!