Dette er en bok jeg kan lese hvor mange ganger som helst,og få de samme frysningene hver eneste gang. Elsker den!
Viser 10 svar.
Enig med deg! :-D Har lest den 4-5 ganger. :)
Jeg husker jeg leste boka så utrolig mange ganger da jeg var rundt ni år gammel. Jeg elsket den. Fikk frysninger og syntes den var skummel, men var så fanget at jeg ikke klarte å legge den vekk, selv om jeg ble redd. Lånte den så mange ganger på biblioteket at mamma faktisk kjøpte en utgave til meg til slutt.. :) Kanskje på tide å lese den på nytt nå.
Helt klart :)
Maria Gripe ble en av min ungdomstids store forfattere. Kanskje den største. Jeg leste alt av henne, og hver eneste bok var spesiell for meg.
Jeg har ikke lest Gripe på over 20 år, men for ikke lenge siden leste jeg Agnes Cecilia på nytt. Det er kanskje farlig å ta opp igjen litteratur som en gang har betydd så mye. Man forandrer seg som person, og opplevelsene knyttet til en spesiell bok henger sammen med hvem man var den gangen man leste den. Agnes Cecilia leste jeg da jeg var ung, lengtende og relativt uerfaren. Kanskje nettopp derfor traff historien om Noras søken meg så spesielt?
Boka tåler å bli gjenlest, selv om opplevelsen ikke er den samme. Det hadde jeg ikke regnet med heller. Det som er rart, og litt vemodig, er at jeg lettere husker meg selv som 14 åring når jeg leser Agnes Cecilia. Jeg kjenner igjen følelsene fra den gangen jeg leste den. Jeg husker opplevelsen jeg hadde av å lese akkurat denne boka. Det er som jeg kan finne et ekko fra den jeg selv var mellom permene i boka.
Det er rart.
Boka er full av mystikk og spenning. Innholdsmessig er den god, men jeg stusser over til tider dårlig språk. Kan hende det er oversettelsen som er dårlig, eller kanskje det bare er uvant å lese. Ikke vet jeg. Men min Maria Gripe kan ingen ta i fra meg. Jeg er overbevist om at hun har vært med på å forme den jeg er i dag. Det er fint å tenke på.
Enig med deg. :-) Den første "ordentlige" boken jeg leste var "Josefin" av Maria Gripe. Den fikk jeg av mamma da jeg hadde lest 1000 sider. Etter det leste jeg alle bøkene av Maria Gripe som jeg kunne få tak i. Fant jeg dem ikke i bokhandlene, lette jeg i bruktbutikker. :-) Bøkene er både mystiske, spennende og filosofiske, og jeg tror også at Maria Gripe har vært med på å forme den jeg er. :) Selv er jeg nå 15 år, og jeg er forresten akkurat ferdig med "Fjerde etasje med heis" av Maria Gripe, leste den for 3 eller 4 gang. Det var ikke helt den samme opplevelsen, slik som du også sier, men det var veldig koselig, og det bringer frem følelser jeg husker jeg fikk da jeg leste den for første og andre gang. :-) Noen bøker må bare leses mange ganger. :)
Maria Gripe er også en av min ungdomstid store forfattere, og var med på å få meg til å bli en bokelsker. Jeg har lest Angnes Cecilia som voksen også, den gir fremdeles en god leseopplevelse, og setter meg i samme steming som når jeg var yngre. Mystikken og Noras søken er flott, og hvem har vel ikke drømt om å finne et hemmelig rom i et gammelt hus. Jeg har iallefall det. Maria Gripe er fin, ho gjør et dypt intrykk og setter spor.
Mhm, er fjorten år og elsker Maria Gripe bøkene, spessielt skygge-serien. Gruer meg nesten litt til å bli voksen og erfaren leser x) For nå er nesten alle bøker bra i mine øyne og det er en vidunderlig følelse. Men det passer kanskje med "bedre med en fugl i hånden enn ti på taket." Eller ikke... men jeg føler det sånn at nå har jeg ikke lest orgentlig bra bøker bare sittet og beundret fuglene på taket ;)
Maria Gripe bøkene har jeg like stor glede av nå, som da jeg var 14, jeg har lest døm utallige ganger, liker skyggeserien godt, spes bok nr 2.
Sofie - å ja! Det er fantastisk å være 14 år og elske bøker! Hm....nå ble jeg misunnelig....Heldigvis er det mange bøker som er veldig bra når man er over 30 også. Bøker er veien til magien, ikke sant? Det er det samme når man er 14 og 70, tror jeg.