Jeg syns det er artig å lese sitatene som legges inn, og jeg lurer ofte på hvorfor du/dere velger akkurat det ene sitatet fra en bok? Valgte du det fordi det fikk deg til å huske en hendelse, fordi du likte språket, innholdet eller var det andre årsaker?
Jeg la akkurat inn et sitat fra "Edgar Mints mirakuløse liv", om da gutten oppdaget gleden ved å bruke en skrivemaskin. Jeg valgte dette sitatet fordi det fikk meg til å huske første gang jeg selv brukte en slik innretning, jeg hadde en elendig håndskrift og hverken jeg, eller lærerene mine forsto riktig hva jeg skrev. Men gleden ved å oppdage skrivemaskinen som 10-12åring, (senere pc'en) som gjorde mine skrevne tanker leselige, det var et magisk øyeblikk.
Hadde det vært en ide om det kom opp en liten boks der en kunne skrive hvorfor sitatet ble valgt(det må selvsagt være valgfritt om en vil dele det med andre)?
Viser 9 svar.
Jeg skriver ned sitater som gir meg god magefølelse. Veldig ofte er dette sitater som beskriver noe, og som gjør at jeg kan se det for meg. Slike sitater gjør meg glad, fordi noen har klart å fange noe spesielt!
Det er vanskelig å si noe generelt om hva som får meg til å velge ut sitater fra enkelte bøker jeg leser. Når jeg ser noe som kan passe som et sitat, er jeg imidlertid aldri i tvil. Ofte er det noe som får meg til å humre og le, eller det kan være noe som kort og presist beskriver noe gjenkjennelig på en spesielt elegant måte.
Enkelte bøker inneholder mengder med "sitatstoff", mens andre ikke inneholder noe som helst som er egnet som sitater. Det trenger ikke å ha noe å gjøre med kvaliteten på aktuelle bøker å gjøre i det hele tatt. Kanskje har det noe med at et sitat gjerne bør kunne stå på egne ben, og ikke bør forutsette at andre som skal lese sitatet nødvendigvis må ha lest boka for å få noe ut av sitatet.
Sitatene jeg liker best er nok dem med en humoristisk vri samt dem som rommer litt dybde.
Jeg tror jeg velger sitater som først og fremst får meg til å le. Og da jeg sjelden leser bøker som er utpregede humorbøker så er det gjerne noe mer enn bare humor i sitatene som får meg til å le.
De må være godt skrevet, eller fengende på en eller annen måte. Også må de si noe som jeg føler er virkelig sant og insiktsfult. Noe profound som man sier på engelsk. Men jeg fenges lett av bøker hvor forfatteren behersker en fin blanding av intelligent og morsomt språk, og da er det gjerne der hvor forfattern har levert et særdeles vittig poeng som jeg føler for å sitere.
Godt spørsmål forresten;)
Jeg skriver ned sitatene som får meg til å stoppe opp og lese linjene på nytt mens jeg leser boka. Det kan være ulike grunner til at jeg stopper opp i utganspunktet - godt språk, en morsom måte å si noe på, noe som gjør litt ekstra inntrykk, osv.
Fordi sitatene gjorde meg ekstra glad i en allerede god bok.
Fikk meg enten til å le, smile eller få en god følelse av at dette var allright:)
Jeg velger sitater som enten er dype eller får meg til å le ^^
Sitatene kan diskuteres, på lik linje med vanlige diskusjonsinnlegg, så man kan trykke på "svar" etter å ha lagt inn sitatet og kommentere hvorfor man valgte nettopp dette :)
Jeg velger sitatene jeg legger inn fordi de gjorde inntrykk. Det hørtes kanskje overraskende enkelt ut, men trenger det å være så vanskelig? Hehe. De kan gjøre inntrykk fordi jeg kjenner meg igjen, fordi språket er vakkert, fordi det trekker frem et eller annet dypt som skiller seg ut fra resten av teksten, og så videre. Et sitat er bra, synes jeg, om det gjør inntrykk. Enkelt og greit. :)
Jeg la akkurat inn et sitat fra Things fall apart :
"There is no story that is not true. The world has no end, and what is good among one people is an abomination with others."
Dette likte jeg fordi det illustrerer et av bokens temaer på en god måte; kulturkonflikt og motsetninger. Samtidig som den første delen av det er min holdning til livet og litteratur.
Sist sett
