Bokelskere.no

Er nesten ferdig med denne nå, og har noe ambivalente følelser for den. Ser noen sammeligner med Saman er ein mindre aleine...men den var da langt bedre. Linda Olsson har fått frem noen fine og stemningsfulle scener i romanen, men jeg synes ikke hun helt når opp til sine intensjoner. Det blir til tider noe i overkant dvelende ved det sentimentale..potensialet i denne romanen er ikke utnyttet til fulle. (Den samme følelsen, uten sammenligning forøvrig, satt jeg med da jeg leste Øya av Victoria Hislop...en roman som hadde potensialer i setting, handling, tema m.m uten at det ble utnyttet særlig positivt). I midlertid fant jeg et bra "sitat" i romanen...(nevner det i en annen tråd)

Jeg likte mange av passasjene, synes hun hadde et poetisk språk, men fikk ikke helt taket på at Astrid var så gammel (nærmere 80) - for meg virket hun 60 kanskje??? Så for meg sviktet personskildringene, men jeg vil likevel anbefale boken videre... ikke minst pga alle sitatene hun bruker.

Synes ikke det sviktet med realismen der,det er mange 80-åringer som er ganske oppegående i våre dager.