Bokelskere.no

Er fortsatt bare halvveis i bind 2. Har ingen hast.

Denne humra jeg litt godt over i dag da jeg leste Aftenposten -liker det om Knausgård-hyllesten får litt ramsalt å bryne seg på;):

En kamp for det første kjønn

Noen som vil kommentere?

Det var mye debatt omkring Knausgårds syn på den moderne (og kanskje særegent skandinaviske) mannsrollen, med hva dette innebærer av mykhet, følelser, trilling av barnevogn og husarbeid, da den første boka kom ut. Nesten rart at et klart feministisk perspektiv ikke har gitt seg til kjenne før nå (så langt jeg har registrert). Har ikke lest bøkene, men er ikke overrasket over at det er mye å ta tak i med en slik innfallsvinkel. Er dog overrasket over reaksjonene i denne tråden. Artikkelen tilbyr et bestemt par briller man kan lese Knausgård med, og de vil som alle andre par, for eksempel ens egne, tilsløre deler av teksten og synliggjøre andre momenter ved den. Noen spørsmål man kanskje gjør lurt i å stille seg i møtet med en slik artikkel:

1) Kan dette perspektivet og denne artikkelen ha en verdi, uavhengig av hvor "sanne" postulatene er? En teori kan være berikende selv om man ikke er enig i dens grunnleggende påstander.

2) Trenger det være kjent for Knausgård selv hvordan den diskursen han fører om kvinner (en diskurs kan også innebære utelatelse) inngår i, er et produkt av eller reproduserer visse forestillinger om kjønn og makt?

3) Er ikke hvilket syn man har på mannen nærmest uløselig forbundet med hvilket syn man har på kvinnen? Man kan fremme et nedsettende syn på kvinner uten at man skriver nedsettende om dem.

Jeg ville sagt ja, nei og ja. Utover det har jeg ingen formening om hvor jeg skal plassere tilfellet Knausgård. Men hva boka "er", selvbiografi, selvutlevering, dokudrama, har fint lite med dette å gjøre. Det er ikke noe som kan unndra den fra å bli lest kritisk.

Man kan selvsagt protestere på grunnlag av at man misliker det som er sagt eller synes det er helt på jordet, men det er ikke særlig spennende.

Takk for godt svar. Jeg tror vi skilles ad ved synet på vranglesning, som jeg mener er umulig. Og hun eksemplifiserer hele veien for å underbygge sine argumenter, man trenger ikke være enig i disses validitet, men man bør kanskje kunne møte henne på samme vis. Hva er integritet i møtet med en bok? Er det å ukritisk innta posisjonen "nå leser jeg Knausgårds liv og må ha i bakhodet at dette er en mann" (og videre at dette er ett enkelt liv og bare det, etter mitt skjønn en sladderaktig måte å forholde seg til boka på) eller er det å være bevisst på større sammenhenger og diskurser som Knausgårds ord kan tre inn i eller utfordre? At det som skrives, uavhengig av om det er av og om en mann eller ei kvinne, alltid vil være under tung innflytelse av kulturen, av samfunnet.

Ingen er alene, heller ikke Knausgård, selv om han kanskje leker med tanken, og man forholder seg til alt, hele tiden, blott ved å være til. Kun ved å lese Knausgårds bøker, kun ved å lese hva som helst, inn i den betydningen og rollen det har i samfunnet, kan det være interessant. Det er dessuten, tror jeg, fullstendig umulig å unngå dette. Alle har oppfatninger de bringer med seg i møtet med en bok. Tar vi med oss en teori som kan virke litt fremmed for oss på lasset kan vi i det minste minske risikoen for en lite kultiverende reproduksjon av det vi allerede mente vi visste.

Nå vet ikke jeg hva hun skriver om Strindberg, men om hun i den aktuelle teksten ikke ser ham i et feministisk lys, men fokuserer på noe annet, så synes jeg hun skal slippe at denne parallellen dras. Uansett vil en kontekstuell lesning langt på vei frikjenne Strindberg kontra KOK (datidens norm hva kvinnesyn angår var jo en ganske annen enn dagens).

Jeg synes dine tre spørsmål er presise og relevante. Jeg er veldig enig med deg, selv om vi kanskje, om vi går dypere inn i materien, vil være uenige om hvor langt vi vil gi relativismen en tjangse. Jeg synes ikke enhver metode eller teori er verdifull kun fordi den er en metode eller teori. Jeg må kunne sannsynliggjøre for meg selv via kunnskap eller erfaring at den er anvendbar på virkeligheten slik jeg klarer å forstå den.

Vi er nok ganske enige i det og. Det finnes åpenbart svake teorier, gjerne koblet tett til interesser. Da er det hva som følger i kjølvannet, hvordan de dementeres, som er interessant og som kan ha en verdi. Men ta for eksempel den feministiske innfallsvinkelen til Knausgårds mammutprosjekt, man vil fort kunne justere terrenget etter kartet om man ikke korrigerer med annen viten og forståelse, men mest sannsynlig vil noe uansett ha blitt brakt til overflaten på veien. Jeg har sans for kontekstuell lesning. Kontekst, kontekst og atter kontekst. Selv den latterligste actionfilm kan bli spennende i det kontekstuelle lys. Alt betyr jo noe. Teorier kan være nyttige for å synliggjøre hva noe betyr, eller i det minste skape diskusjon om det. Knausgård i en kontekst ala "kjønnenes symbolske posisjon anno totusenognoe", ja takk, jeg tar gjerne med også det hjelpemiddelet i lesningen.

Knausgårds kvinnesyn kan man kanskje tolke seg fram til gjennom skildringen av hans liv og handlinger; hos Strindberg mangler det vel ikke på uttalelser om og karakteristikker av kvinnekjønnet? Så hvis det er kvinnesyn det handler om, forstår jeg godt at hun setter de to i hver sin bås. At det er Strindberg som får applaus, er jo mer aparte - fra en som titulerer seg med "feminist".

Hun skriver i teksten at hennes studenter reagerer på nettopp dette, at de må lese Strindberg med sitt nedsettende kvinnesyn. Hun skriver st hun likevel mener han var en fornyer.

Jeg synes i hvert fall Strindberg- artikkelen supplerer bildet av fagpersonen Ebba Witt-Brattsröm i tilstrekkelig grad til å spenne ben under din teori om at Brattsröms Knausgård tolkning handler om henne selv og hennes behov for bekreftelse og manglende integrering i seg selv:)

Jeg har ambisjon om å lese ferdig Knausgårds Min kamp og er kanskje enig med deg når jeg er ferdig, kanskje ikke. Jeg synes uansett kjønnsteori er spennende og vil ha dette perspektivet i bakhodet når jeg leser. Det er sagt og skrevet så mye om disse bøkene at når en er så treg som meg kan en like godt være bevisst alle oppfatningene en har registrert på veien, som å prøve å fortrenge de.

En ting som skiller de to er ihvertfall tida de levde og skrev. Vil tippe en bør tolke kjønn i Strinbergs tekster annerledes enn i Knausgårds, dersom en tar hensyn til forfattererenes livsverden.

Egentlig er det vel ikke bøkene Ebba skriver om, men Karl Ove Knausgård som person. Forutsatt at vi tar bøkene hans for det han sier de er: et oppriktig forsøk på å "finne seg sjæl". Jeg har ikke lest den siste boka, men ut fra de fem første mener jeg å lese at Knausgård legger stor vekt på å være ærlig om livet og kampen sin. Så kan man jo like eller mislike det konseptet.

Ebba mener altså at bøkene ikke fortjener all opphaussingen, fordi de skildrer en person som ikke verdsetter kvinner høyt nok. For meg er sånt ikke bok-kritikk, men person-kritikk. (Og den er kanskje berettiget - Knausgård har jo stilt seg lagelig til for sånne hogg). Å slakte en bok eller bokserie fordi hovedpersonen ikke har de "rette" egenskapene, virker i beste fall uprofesjonelt i mine øyne.

Tja, skrev han uten å ville nå noe utover seg selv, uten å ha et budskap kunne han vel holdt seg til dagbok;) Et menneske som tolkes av et annet menneske. To tekster. Den ene om den andre.

Synes tankene til Ebba er ganske originale, og originale tanker er alltid velkomne. I alle fall hos meg.

Jeg har ikke lest den andre boka som nevnes, men jeg klarer ikke helt å dele det jeg tror er artikkelforfatterens syn. KOK skriver ut i fra sitt eget liv, sitt eget perspektiv, så kan man jo like det eller ei. Mannsjåvinist? Nja, kanskje, men betyr det at kvinnene er i bakgrunnen i hans historie at han ikke verdsetter kvinner og kvinners verdi??? Og kanskje har jeg ikke helt fått tak i hva artikkelforfatteren egentlig vil fram til...

Jeg tenker at han står for det han skriver og må ta konsekvensen av det. En konsekvens er at noen tolker han dithen:) Jeg synes det var en frisk innfallsvinkel, men har ikke lest nok til å mene så mye om den. En ting har jeg dog også bitt meg merke i og det er "namedroppingen" av andre store menn, det intellektuelle fellesskapet med menn og det dagligdagse og fysiske med kvinner. Tror forresten ikke du misforstod teksten til litteraturviteren. For du har jo også lest Knausgård. Du tolker han annerledes og det har i seg selv en verdi. Kanskje dere bare er uenige:)

Jeg likte denne artikkelen så takk for at du la den tilgjengelig. Det annet kjønn har jeg nettopp bestilt på salg hos en antikvariatforhandler og får den veldig rimelig. 5 av Knausgårds Min kamp bøker har jeg kjøpt på tilbud, venter bare på at den siste skal komme på tilbud. Må innrømme jeg har ikke kommet så langt som til lese eller bla i bøkene enda.

Ingen har kommentert, ser jeg. Jeg leste bare fort igjennom. Det blir litt unyansert for meg. Tenker at det er en grunn for at han har fått så mye publisitet, og at det ligger litt i tiden.

Leste annonsen i går og kommer inn på bokhandelen i dag, og noe av det første jeg ser er novellesamlingen til Linda Boström Knausgård.

Hun hadde dessverre ikke ligget midt i mitt åsyn uten å være gift med han, og der begynner det å skurre for min del.

Kvinnehistorie... Kvinnehistorie....?..?

Nå forstår jeg ikke hva du mener Gretemor:) Denne kommentaren gikk på verket Min kamp og hadde vel ikke så mye med konas debut å gjøre?

Men her fikk hun gratis reklame.

Joda, men hun var vel egentlig kjent før mannen sin var hun ikke det da? Hun kan jo ikke slutte å skrive selv om mannen er "Norden-kjent" :-)

Jeg har aldri hørt om henne, men så har jeg ikke lest noe i forbindelse med Min Kamp serien. (Virker som jeg trenger krefter for å være med på dette hekkeløpet).

Det skjønte jeg, så var det en digresjon fra min side.

En avsporing vil jeg si. Kan ikke helt se hva en fagpersons analyse av kjønnsperspektiver i Knausgårds verk har med "kvinnehistorier, kvinnehistorier, kvinnehistorier" å gjøre. Ikke forklarer du det heller. Jeg synes også det er fantastisk å høre hvordan en kan avvise et skrivende menneske og en kunstner kun fordi hun er kraftig utlevert i sin manns romaner. Er hennes åndsprodukter dermed å betrakte som hans eiendom? Burde hun holde seg til morsrollen heretter eller kan hun fortsette å utøve sitt yrke? Selvsagt er bokbransjen forretning og de finner de markedsføringstriksene som fungerer.

Jeg trekker tilbake hele avsporingen min.