Ms James har heldigvis vokst i både alder, visdom og skriveferdighet siden denne boka kom. Dette er den første boka om Dalgliesh, og sant å si var det ikke mye å skryte av. Meget konvensjonell britisk setting og Agatha Christie-aktig avslutning, der alle mistenkte samles i Martingale-godsets bibliotek til den store finale-avsløringen. Sånt er det vel egentlig bare Hercule Poirot som kan tillate seg uten å falle gjennom.
Språket/oversettelsen er ikke av en slik kvalitet at det beriker leseopplevelsen: Her er det anglisismer så det holder! Og korrektur er visst blitt et fremmedord. En svak treer.
Viser 3 svar.
Nåja, Nero Wolfe er også veldig flink til å samle sammen folk for å avsløre hvem morderen er, men da er det alltid på hans kontor. ;)
Det finnes vel flere av disse regisserte avsløringene, ja. Nero Wolfe kjenner jeg bare som TV-serie fra oldtiden en gang, og det eneste jeg husker, er at han var feit.
Ja, en feit gourmet som drikker øl og dyrker orkideer på taket, og som så og si aldri forlater leiligheten sin. Bøkene er fortalt fra hans løpegutt Archie Goodwins synsvinkel i en ganske lett og småhumoristisk stil. De er greie en gang iblant når man trenger litt lett underholdning, synes jeg. Og ja, de er gamle, så man må være forberedt på en helt annet tid med gammeldags kvinnesyn osv.