Du står roleg på ei trapp, og seier
at det krev mykje å stå stille på ei trapp og glo,
nå når natta har falle på, og klokka er halv eitt,
og du ikkje har tenkt deg nokon stad.
Du tenkjer at heile tida er livet
veldig og usynleg og uskjøneleg til stades.
Du kan stå i ei trapp i ei stille gate i ein stille by
og sjå på stjernene utan å sjå dei.
Forfatter: Finn Øglænd
Utgitt: Frå samlinga: Dei penaste jentene på tv (Samlaget 2000)
Viser 2 svar.
Et flott dikt. Har desverre ikke lest "Dei penaste jentene på tv". Det frister. Har lest litt Øglænd tidligere. Jeg anbefaler "I den kalde molda brenn eit bål" samt "dikt mot det nødvendige"
Jeg har ikke lest noe av Øglænd utover dette diktet. Det frister å lese mer. Det er hele meningen med e-dikt som jeg får tilsendt fra biblioteket.