Dette er en bok for spesielt interesserte. Det er en beskrivelse jeg ofte bruker i litt nedsettende betydning, men denne gangen tilhører jeg de spesielt interesserte selv.
De første ca 40 sidene er skrevet av den unge Bergens-studenten Bernhard Roggen i 1845. Disse har fremdeles et svært gammelmodig språk, og inneholder først og fremst en ekkelt snobbete diskusjon om Bergens kultur-og selskapsliv. Hadde hele boken vært sånn, hadde jeg lagt den fra meg.
Men slik er det ikke. Midt på 1990-tallet tok tre kjente bergenske forfattere fram det 150 år gamle uferdige manuskriptet og diktet videre.
Og disse siste tre fjerdedeler av boka er fornøyelig lesning. Sjangermessige er slektskapet størst til Knut Nærums kjente krimparodier. Men jeg fikk også assosiasjoner til Forest Gump (her dukker noen kjente navn tilfeldig opp i handlingen) og Cupido (det er noen svært frodige beskrivelser av karakterenes tanker og følelser rundt det kjønnslige). Blant annet får uttrykket ”no ser eg atter slike fjell og dalar” en annen betydning enn den vanlige.
Når selve krimplottet også er ganske interessant – det er jo ingen hvemsomhelster som har komponert dette- blir resultatet riktig vellykket. Staalesen og hans medforfattere har antakelig kost seg godt når de har jobbet med dette prosjektet, og det gjorde jeg også.
Sist sett
