Jeg har lest flere bøker av samme forfatteren, dette er den tredje serie jeg stifter min bekjentskap med. Den mest kjente serie er kanskje den om et detektivbyrå, drevet av en dame i et land i Afrika. De imponerte meg fint lite.
En annen serie er om en kvinnelig akademiker, som løser mysterier. Litt bedre, men heller ikke dette fenget så voldsomt.
Som dere skjønner startet jeg ikke på «The unbearable lightness of scones» med alt for store forhåpninger. Men det var ikke så ille. Det var ganske fornøyelig til tider. Dessverre var det også temmelig kjedelig og usannsynlig av og til, men de kapitler bladde jeg fort over.
Dette er bok 5 i en serie av syv bøker. Jeg startet med denne siden jeg fant den i en bok-bytte-hylle på jobben. Men jeg må si at jeg godt kan tenke meg å lese flere.
Serien handler om et hus i en gate i Edinburgh og alle de festlige og kjedelige mennesker som bor der. Jeg fikk noen assosiasjoner til Steinbecks «Canary row» men det er meget urettferdig ovenfor McCall Smith. SÅ bra blir det aldri. Det er artig å lese, men ikke mer.
Jeg er spent hvordan det vil gå med Bertie og Irene og om Bruce kan holde seg på matta. Om Angus fortsetter å male bryr jeg meg virkelig ikke om.