Boken åpner på sett og vis med begynnelsen på slutten, når vi møter bokas forteller og forfatter, Kiranjit eller Kiran, for første gang er hun i fengsel, arrestert for å ha satt fyr på mannen sin. Så forteller hun sin historie, om seg selv, sin familie og kanskje ikke minst sin kultur, hvordan den har påvirket livet hennes og fortsatt påvirker livet til svært mange kvinner.

Hun forteller om 10 lange, vanskelige, vonde år med en mann som ikke behandlet henne særlig bra, livet i fengslene og frem til rettssakene er over. En knallrød tråd gjennom hele historien er Izzat, dette med familiens ære og hvor viktig den er i hennes kultur. Og det er nesten skremmende å se hvordan det påvirker hennes tankegang. Svigerfamilien bruker det mot henne, at hun må bite ting i seg for familiens skyld, samtidig som hun ikke tør gå fra mannen fordi hun er redd for å sette sin egen i dårlig lys og bli en byrde for dem. Det er trist å lese om en ung, pen, utadvent kvinne sakte men sikkert blir innesluttet, nedbrutt og viljeløs.

Hva skal man egentlig mene om en sånn bok? Det er en fæl historie, en skjebne det er svært vanskelig å sette seg inn i. Men boken er godt skrevet, det vil si, språket er enkelt, det er lett å sette seg inn i flere av situasjonene hun beskriver, selv om dette tidvis både er uvirkelig og vondt. For meg født og oppvokst i lille, trygge, sekulære Norge er det vanskelig å sette seg inn i tankene til en kvinne som gifter seg med en mann mest fordi hun ikke lenger vil være noen byrde for familien sin. Og det til tross for at mannen hun skal gifte seg med er en mann hun har kjent i svært kort tid og allerede før vielsen viser svært voldelige/aggressive sider. Og selv om man jo hører at det fortsatt skjer i forskjellige kulturer, er det helt uvirkelig å skulle bli hos en mann som mishandler en både fysisk og psykisk. Litt trist er det også at boken kom ut så sent som i 1997, det er lov å håpe at ting er litt bedre nå 15 år etter.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Jeg har ikke lest akkurat denne boken, men jeg har lest andre bøker med samme tema, og ofte er det de bøkene som er vanskeligst og gjør mest vondt å lese, som er de viktigste.

Det er lov å håpe at det er bedre, men desverre er det ikke virkeligheten. Bruken av vold i forhold stiger, og da er det ikke kun snakk om arrangert ekteskap eller tvangsekteskap i Midtøsten, det er snakk om ungdommer i vestlige land som USA og England. Norge har også sett en økning i anmeldelser av vold i nære relasjoner.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Stine SevilhaugLars MæhlumTine SundalIngridKristin_Readninggirl30EinonieAgnete M. HafskjoldPiippokattaTine VictoriaAnne Berit GrønbechLinnAEEllen E. MartolTherese HolmAnne LønøyHilde H HelsethGodemineMarteSigrid NygaardKristine LouiseAlice NordliAnette Christin MjøsLailaCathrine PedersenKirsten LundDemeterGrete AastorpGeoffreyMarit AamdalCecilie69Vigdis VoldEli HagelundRandiALene AndresenSynnøve H HoelTor-Arne JensenSverreMarenJarmo LarsenRisRosOgKlaging