Bokelskere.no

Boka held nok ikkje alltid mål språkleg.Men Falcones er ein god forteljar, og han har god historisk kunnskap. Boka minner ein del om "The Pillars of the Earth" av Ken Follett.

Ferdiglest. Og fortsatt ikke veldig imponert over språket i denne boka.

Middelalderen er jo en spennende tid, med store omveltninger, kriger, intriger, voldsomme hendelser, sykdommer, sult og nød, der adelen, baronene, kongene, kirkens folk og andre storfolk drev skånselløs utnytting og straffeforfølgelse av alle de små og vergeløse i samfunnet. Ikke minst inkvisisjonen, der pavekirken med sine folk drev med sin nådeløse torturering av sine ofre for å få dem til å tilstå sine synder, for deretter å dømme ofrene til halshugning, bålbrenning eller andre grusomme straffer, er en stor skamplett i dette historiske bildet. Alt stoffet her er jo så enormt spennende!

Så historisk sett er temaet i boka meget interessant. Og vi får masse informasjon om Spanias historie.
Men jeg må si at jeg ble skuffet over skrivestilen til Ildefonso Falcones. Det kan muligens ha noe med oversettelsen å gjøre. Jo mer jeg leste, jo mer strittet jeg imot denne måten å skrive på. Mot slutten var det så mange ufullførte setninger og unødvendige spørsmålsstillinger at jeg vred meg i pine. En god del av språket var så dårlig at ordet "kiosklitteratur" dukket opp i hodet mitt. Jeg fant ikke et eneste sitat jeg fikk lyst til å gjengi her, dessverre.

Jeg må bare si til slutt at bl.a. Sigrid Undset med sine middelalderromaner om Kristin Lavransdatter appellerte mye mer til meg enn denne romanen gjorde. Der kommer man mye dypere inn i menneskesinnet enn i Havets katedral.
Vera Henriksen er også en forfatter av historiske romaner jeg har lyst til å nevne i denne forbindelse, der menneskene blir mye mer levende og dypere beskrevet.

Jeg holder på med boka nå, har kommet over halvveis, - og er så langt ikke så overvettes imponert over språket. For meg blir ikke dette helt virkelighetsnært... - Lurer på om det kan ha noe med oversettelsen å gjøre?
Syns det er blitt litt vel mange endimensjonale personligheter hittil, og jeg snubler over alle krigshandlingene og alle fyrstene, baronene og kongene som regjerer ved og rundt Middelhavet...
At det var mange fattige mennesker og kjempetøffe tider for fattigfolk i Middelalderen, er jeg ikke i tvil om, og det solide grepet som kirkens folk hadde på alt som skjedde og alle som levde den gangen, gjorde nok ikke alltid saken noe bedre.
Det historiske perspektivet er jo egentlig spennende! Men skrivestilen til Ildefonso Falcones har jeg rett og slett ikke så mye sansen for, slik den er i denne oversettelsen.

Jeg skal fullføre boka, og kommer sikkert tilbake med en kommentar til når den er ferdiglest.