Når det blir som kaldest, dukker alltid Falkbergets skildring av en forferdelig frostnatt opp i hodet mitt. Den stammer fra bind 1 av "Nattens brød" og utspiller seg i gruvemiljøet på Røros på 1600-tallet. Skildringen av hvordan hele verden frøs til bunns har satt dype spor i meg. Her er noen smakbiter i Falkbergets særpregete språk:
Langs synsranden stanset skyene i vinden. En kalde nær i slekt med elden - en eld uten lys - herjet innover moer og myrer. I det jernharde mørke klang krappe skudd. Telen revnet. Og stener sprengtes. Isflakene på elver og kjønner reiste seg drønnende i natten. Vinden blåste loddrett ned fra himlen. .... Alle naturens krefter - kalden unntatt - var lammet. Ved X slett før midnatt hadde Johannes allerede provet i vitnefaste menns påsyn at kvikksølvet gikk over i fast substans. .... Nå døde det levende. Og det døde levet!
Er det andre gode kuldeskildringer der ute? Så kan vi jo varme oss på dem;)
Viser 14 svar.
"To menn møtes på en nedsnødd jernbanestasjon i en by i Uralfjellene. De venter på toget til Moskva, mens vinden pisker mot rutene"
Kan det bli kaldere....
En meget god, tynn liten bok.
Boka er "Et livs musikk" av Andreï Makine
Hvitt på hvitt av Ken Follett (Whiteout). Folk som sitter fast på det skotske høylandet midt i en snøstorm, med terrorister og dødlige viruser lurende i snøvinden. Kaldt!
Og jeg tenker på En dag i Ivan Denisovitsj' liv av Solzjenitsyn. Jeg kan ikke gi deg et utdrag av boken for hele boken handler på en måte om kulde. Jeg leste den midt på sommeren og jeg frøs hele veien.
For de av dere som ikke har lest den så handler den om en dag i en fangeleir i Sibir, midt på vinteren. Det er x antall minusgrader ute, hvor de for det meste jobber, de har dårlige klær og alle bygninger er glisne og lite oppvarmet. Og så er alt så godt beskrevet at det ble som en slags katastrofeturisme uten å reise seg fra stolen.
Åh - ja, denne tenkte jeg også på. Kulden blir beskrevet på en sånn måte at man kjenner det i ryggmargen. Uforglemmelig! Anbefaler boken.
Huff, hva har vel ikke det russiske folk for unngjelde under den kalde krigen. For ikke å snakke om under Stalins år.
Tove Nilsen skriver i boka Nede i himmelen om lyden på et islagt vann:
Jeg kunne islyden, knakingen, de dumpe drønnene når det sprakk opp langt borte, ikke drønn heller, ikke buldring, ikke braking, men en helt egen lyd som virket som om den kom både ovenfra og nedenfra, som nordlysets tilsvar, gjenklangen fra en stum sang, en lyd som gikk rett i kroppen og ble der.
Ulysses av MacLean.
Handler om en konvoi som reiser over nordsjøen mot nordishavet med forsyninger til Murmansk.
Det høres rimelig kaldt ut;)
Krim blir vanligvis ikke sittende så lenge i hukommelsen, men den vedvarende motløsheten i boken som skapes av de kjipe forholdene, har gjort historien minneverdig.
Himlen var nästan svart men snön var klarblå i månskenet.
Havet låg och sov under isen och långt nere mellan jordens rötter drömte alla småkryp om vår. Men till den var det ganska långt för året hade inte hunnit längre än till en bit efter nyår.
Slik innledes Trollvinter av Tove Jansson.
Sitter akkurat og leser i Aasta Falkbergets bok "Far og mor i unge år". Der forteller hun om sin mor og søsknene hennes som måtte gå en mil til og fra skolen i allslags vær, og siden de ikke gikk på skolen samme dager, måtte de som regel gå alene.
Beddamoster fortalte at hun holdt på å sette til av redsel da hun en ettermiddag måtte bakse seg hjemover. Veien hadde i dagens løp føket ihop, og skrapingen i den stivfrosne stakken hennes virket nervepirrende og uhyggelig. Det hørtes stundom som låtene kom alle steder fra, helt fra den tunge nedsnødde furuskogen på hver side av veien, fra luften og skyene også, og når det attpå til drønnet uhyggelig i den tunge isen ute på Glomma, ble hun helt avsindig og prøvde på å springe gjennom snøskavler og fokk. Men alt var stivt fra føttene i de trange støvlene og til langt opp i hårtoppen. Til slutt greide hun knapt å flytte bena, og hjertet hamret og dundret av vill frykt under kuften. Helt utmattet kom hun i hus, og da gjorde det godt å få av seg det frosne tøyet og hive i seg middagsmaten.
Sammenlignet med dette er det ikke så ille med 13 minus når man har en varm bil og gode klær :-)
Huttetu, stakkars lita! Nei, vi har ikke mye å klage over:)
For en formuleringsevne!
Flott at du trekker frem Falkberget, Ellen. En forfatter som kan leses gang på gang og burde ha mange, mange lesere.
Sist sett
