Bokelskere.no

Er det slik at vi som lesere klarer å finne de gode perlene selv, eller blindes vi av bøkene som profileres i media? Har bokkklubben for stor makt når de velger hovedbøker? Hva er kriteriene for valgene? Jeg synes de satser ofte sikkert, og tar kjente forfattere. Hva mener dere

Selvfølgelig har media stor makt her, som på alle områder. Jeg får ulike oversikter fra bokhandlere på bøker, ikke minst nå før jul. Leser gjennom og haker av det som er interessant. Det samme med annonsene i aviser. Men i BIBLIOTEKENE der finner jeg "skattene"! De ansatte har egne bord der de legger ut anbefalt litteratur; kjent og mindre kjent, samt at flere av de ansatte leser mye selv; burde vært påbudt med lov når man jobber på et bibliotek/bokhandel. Akkurat som på polet;-)

Jeg får også flest tips på biblioteket. Rettelse: Tidligere fikk jeg flest tips på biblioteket. Sist jeg var der hadde jeg med meg ønskelisten min fra bokelskere.no.

Tidligere lette jeg ofte på måfå på biblioteket, men nå er det blitt helt supert! I tillegg til egne hyller og bord med anbefalt litteratur, er det blitt satt «Denne bør du lese»-lapp i gode bøker i de vanlige bokhyllene.

En liten digresjon i tilfelle noen bibliotekansatte leser dette:

Nå venter jeg bare på at det også skal bli mulig å levere tilbake bøkene andre steder enn på selve biblioteket. Jeg tror at flere vil låne bøker (og færre vil forlenge lånetiden på bøker de har lest) dersom man slipper å dra til biblioteket når lånetiden er ute.

Jeg synes det er koselig å gå på biblioteket!

Her inne har den lokale bokhandelen også begynt å skrive små "ord" til bøker hun mener er verdt å lese; kjekt!!

Jeg hadde aldri hørt om Trikken i mitt liv før det stod å lese i media at denne romanen skulle filmatiseres, og produsenten skulle være Pia Tjelta. Da plutselig strømmet det på med etterspørsler.

Det samme med Evighetens kyss (twilight) - solgte veldig få av den helt til det ble kjent at den skulle filmatiseres.

Jeg kan forøvrig sette meg selv i samme bås; dersom jeg vet at de skal filmatiseres så har jeg lettere for å lese dem.... tenker vel som så at dersom det blir film av bok så må det være en himla bra historie!

Ellers vil jeg svare at ja, vi som lesere blindes av bøkene som profileres i media.

Jeg er medlem i bokklubb, men avbestiller stort sett hovedboka. Jeg leser selvfølgelig informasjonen om boka og høres det bra ut, samt at jeg har hørt om boka fra før bestiller jeg den. For min del har derfor ikke bokklubben noen innvirkning på hva jeg leser. Jeg er enig med Jan som sier at det stort sett er venner og kjente som har størst innflytelse på bokvalget jeg gjør. Når man er bokintr. så diskuterer man bøker så ofte man får mulighet til det og på den måten får man stadig boktips.

Media har selvsagt stor inflytelse på våre valg. Jeg ser ikke noe galt i det. Ofte må media være en katalysator for folks oppmerksomhet. Det er som momiji sier litt lengre nede at vi lar oss påvirke av de inntrykkene vi får, enten det er ei låt som spilles på radio av en gruppe vi ikke har hørt før eller en billedkunstner vi blir oppmerksom på etter å ha sett Safari på NRK.

Selv blir jeg mer påvirket av venner og kjente. Jeg får ofte anbefalt bøker. Kommer anbefalingen fra noen jeg vet har noenlunde lik smak som meg, leser jeg boka.

Dessuten tror jeg dette nettstedet har potensiale til å bli en maktfaktor i forhold til hva folk leser. Her kan vi gå inn og sjekke til enhver tid hva som er de mest leste bøkene blant oss. Det er en pådriver til å løpe og lese. Kanskje større enn aviser, radio og TV.

som bokhandler har jeg sett hvor stor makt f.eks aftenposten har for oslo vest.

Ellers er det riktig det med Mannen som elsket Yngve. Før den boka så var det for det meste de svært litteraturkresne leserne som leste noe av Tore Renberg. Yngveboka ble en snakkis men det over en tid. Den ble på en måte nittallsungdommens svar på Beatles. Det var rett og slett en bok vi fra søttitallet trengte for å ha noe se tilbake på nittitallet på. Yngveboka tror jeg har hjulpet Renberg med salget av de tidligere bøkene. Selv mener jeg at Renselse burde filmes, så var det sagt.

Men tenk på en annen storselger: Saman er ein mindre aleine. På Frogner sleit vi med å selge den fordi den var på nynorsk selv om den hadde fått knallgod omtale i media. Med det tok det veldig lang tid i bokbransjeverdenen før den ble en snakkis og som alle kvinner og noen menn måtte lese på tross av det "rare" språket.

Bok i P2 og Bokprogrammet er to nye medier som hjelper på boksalget, men de er samtidig opplysende.

Er det en bokklubb i dag som er spiselig, så er det bokkubben Epp. Der kan man bli opplyst uten å føle seg prakket på av bokselgere.

Det er opplagt at media er en betydelig faktor, spesielt i et kortsiktig perspektiv, men det finnes også andre historier å fortelle, heldigvis, og om dere tillater, så kan jeg fortelle et par med utgangspunkt i egne erfaringer. Det fantes en tid for meg, før jeg ga ut Mannen som elsket Yngve, da jeg ikke solgte veldig mange bøker, for å si det sånn. Men i og med at jeg arbeidet i Leseforeningen i NRK2 i 98 og 99, og var aktiv på flere fronter, så figurerte jeg en del i media. Jeg fikk relativt gode kritikker for en del av bøkene jeg ga ut. Men - og her kommer poenget - salgstallene mine endret seg ikke noe videre av den grunn. De var mer eller mindre stabile. Da det så kom til 2003, ga jeg ut Yngve-boken, som skulle forandre så mye for meg. Det folk kanskje ikke tenker så mye over i dag, eller har glemt, er at den ikke stakk seg så veldig ut den bokhøsten. Romanen fikk gode kritikker, den var hovedbok i bokklubben, men den valfartet ikke bestselgerlistene eller håvet inn priser eller prydet forsider på de store avisene, for å si det sånn. Det den derimot gjorde, var å argumentere for seg selv over tid. Den viste seg å finne en havn hos leserne, hvor den fikk vokse av seg selv og ble gitt et langt liv - og dette var lenge før filmen kom. Dette kan man ta som et eksempel på en roman som klarte seg godt på egen hånd, hvor media og kritikere på mange måter lå noe i etterkant. Så det er håp for alle. Alltid. Til og med når man ligger seks fot under. Og det er jo deilig å tenke på, for det er helt riktig som folk sier her: Det er skatter over alt, noen av dem passer media, andre ikke. Mht bokklubbene synes jeg de har utvist stort mot de siste årene og plukket mange ukjente navn, så der er jeg ikke helt enig med Ellen.

Jeg synes du beskriver dynamikken godt, Hekkan. De virkelig gode bøkene må komme over et knekkpunkt, ofte hjulpet av media, og deretter lever de sitt eget liv, ved at "det glade budskap" går fra munn til munn - både i samtaler og på nettsteder som dette. Hvis ikke folk sprer begeistringen for bøkene videre, faller lesertallene fort.

En viktig funksjon for boksamfunn som dette, og for livingsocial, librarything og alle de andre, er at anmeldelsene - lesernes anmeldelser - er tilgjengelige over tid. Mange mindre og litt mer kjente forfattere blir ikke fullt så avhengig av mediedekningen akkurat på utgivelsesdagen - for det blir flere flater, og mindre flyktige flater, å vise seg frem på.

Se for eksempel på Shantaram (som jeg elsker!). Det er lenge siden den kom ut, men jeg møter nesten ukentlig folk som sier de leser den nå. For ikke å glemme den varme og lavmælte La meg synge deg stille sanger, som har fortsatt å selge - i uke etter uke etter uke. Også ser jeg til min glede at gode gamle Papillon dukker opp i flere boksamfunn - en bok jeg var betatt av for 25 år siden. Kanskje den får et nytt oppsving?

Litt propaganda for Bokklubben, ettersom flere nevner den: Nye Bøker har nylig engasjert et panel med prøvelesere, som skal diskutere en del av bøkene før de blir sendt ut - og i noen tilfeller før de blir valgt. Dette for at medlemmene skal få mer nyanserte meninger om bøkene før de velger. Apropos opplagte bokklubbtitler: Line Blikstads Hotel New Frontier er hovedbok om kort tid - et spennende valg synes jeg.

Det er vel ikke snakk om enten eller - snarere både og.

Jeg jobber i bokhandel og merker tydelig når en bok har vært (positivt) omtalt i media. Og jeg ser også at det ikke er så lett å selge en bok dersom den ikke er kjent fra media. Virker som mange gjerne vil ha en krok å henge den på, enten "fikk bra terningkast i VG" eller "forfatteren var på Skavlan" for å kjøpe. 10 på topp listene gjenspeiler jo gjerne de bøkene som har vært mye omtalt.. Men er heldigvis noen som tør å prøve noe ukjent også! Jeg er sikker på at det er mange uoppdagede skatter der ute! :)

Jeg har samme erfaring, de bøkene som har vært mye omtalt selger seg selv nesten. Den beste boken jeg har lest i år har jeg kun solgt ett eksemplar av, og det er en bok de færreste har hørt om. Det virker som om folk er veldig skeptisk til bøker de ikke har hørt fra media eller venner og familie at skal være bra.

Gode vinameldelser gir økt salg på polet. Gode filmkritikker gir økt besøk på kino. Vinnere i tester på barneutstyr selger mer. Gode omtaler av bøker gir økt salg. Forfattere som gjør seg godt i mediene selger godt. Det er ingen tvil om at vårt eget nettverk i stor grad påvirker valgene vi gjør. Så kanskje er det bestevennen din som styrer hva du leser? Eller noen du ser opp til som får deg til å velge som du gjør? Men en skal ikke undervurdere kraften i følelsen av å oppdage en perle (nesten) på egenhånd. Men er det egentlig mulig?

Jeg kan bare huske 1 bok som jeg fant frem til uten å ha hørt noe som helst om den eller forfatteren før, og som i tillegg viste seg å være bra. Og det var en fantastisk følelse! Det er jo egentlig ikke noe problem å finne frem til bøker på egenhånd, det er bare å gå på biblioteket og lete på hyllene og plukke ut noe som ser interessant ut. Men det er vel heller det at man sjeldent gjør det, når man først skal lese en bok vil man ha hørt noen si at den er bra, slik at man ikke kaster bort tiden på noe dårlig. Men jeg skulle ønske jeg gadd å ta sjansen på de ukjente litt oftere, for det ligger nok mange gode skjulte perler der ute.

:) Hvilken bok var det?

Gripsholm slott av Kurt Tucholsky, valgte den ut på grunn av at den var så liten og søt i formatet, og så hadde den undertittelen En sommerfortelling :-)

Perler er et veldig godt ord. Kanskje vi kunne laga en liste over upolerte perler et sted her på bokelskere, nettopp for å gjøre hverandre oppmerksomme på ukjente skatter?

Jeg tror de fleste er uinteresserte i å bruke tid på å grave på måfå i haugen med skitt og kanel - for eventuelt å finne gull. Fordi tid er dyrebart.

Men, over tid opparbeider man seg jo en viss grad av erfaring, og kjenner igjen uinteressante bøker på samme måte som man kjenner igjen en bedriten Hollywood julefilm-pengemaskin.

Jeg tror det er når man har kommet dit, og gravet seg godt ned i et smalt felt av en vis kvalitet, at man finner de obskure skattene vi snakker om her - via referanser til referanser til referanser. Og de finner man uavhengig av medias omtale.