Det er noe med denne boka. På en måte engasjerer den jo nesten ikke. Men jo mer du leser, jo mer blir du fylt av en stille, hverdagslig følelse som ligner glede. Som ligner forsoning, aksept og lett forundring. Som når en ser livet litt fra avstand og kjenner at det er ikke verst likevel.

Tenkte på Jan Erik Vold som jeg hørte på TV i dag:

  • det er ikke annet
    enn livet det her, vi er alle borte - nå
    eller om litt, take it easy menneske
    but take it, det er ikke
    annet enn virkelighet
    vet du ...
Godt sagt! (5) Varsle Svar

Viser 2 svar.

Takk for fin påminnelse! Denne kan du sikkert ta med til Knausgård-trådene også :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er en forskjell som slår meg når jeg tenker på det du skriver. Knausgård er jo så utrolig engasjert når han skriver. Så du blir revet med selv av røykepauser og bleieskift. For ikke å snakke om alle de mellommenneskelige spenningene han dissekerer. Rune Christiansen skriver med en kjølig distanse og ro som skaper en totalt forskjellig stemning.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

ChristofferBente NogvaMarianne  SkageTone SundlandBeathe SolbergHarald KVanja SolemdalKirsten LundalpakkaEirik RøkkumBjørg  FrøysaaEmil ChristiansenLilleviTine SundalLailaDemeterJulie StensethMarianne MGrete AastorpJakob SæthrePirelliToveRoger MartinsenSol SkipnesAnniken RøilBård StøreBur1Elisabeth SveeAmanda ATove Obrestad WøienHegeCathrine HvasshovdKikkan HaugenWencheHilde Merete GjessingEllen E. MartolKristine LouiseBerit RPiippokattaIreneleser