Bokelskere.no

Ja, det lurer jeg på=)

Jeg må svare som Tom Christian lenger ned her; "Alt jeg ikke lærte på skolen" av Erling Kagge :)

En utrolig givende og inspirerende bok som jeg har lært utrolig mye av :)

Boka jeg leser nå inspirerer meg mer og mer for hver side jeg fordøyer. “M. Kanne & Søn”, skrevet av Einar O. Risa.

Hovedkarakteren er en ivrig fotograf, og nå er jeg nesten like ivrig som han, med speilrefleksen med meg i skulderveska nesten hvor enn jeg går. Hver dag til og fra skolen i hvert fall.

Jeg har endelig tatt et godt grep om kulepennen og begynt å skrive frem noe som foregår i Stavanger. Slik handlingen gjør også i “M. Kanne & Søn”.

Kort og godt inspirer boken meg på flere måter. Og godt er det. :)

Erling Kagges bok "Alt jeg ikke lærte på skolen"

En veldig bra bok med mange interessante tekster som inspirerer og setter ens eget liv i perspektiv. Kortfattede og veldig greie tekster med mange refferanser.

Har inspirert meg til å gå den vegen jeg tror på og jeg tror er viktig her i livet. I alle fall et stykke på veien ;)

Idas dans har inspirert meg. Den gleden over livet de har, og evnen til å nyte livet i det tiden renner ut for en ung kvinne. Man tenker seg litt om før man kaster bort dagene på ingenting.

Dette måtte jeg fundere over en stund. Jeg lar meg inspirere av bøker hele tiden, men noe skiller seg selvsagt ut. Det angår også deg av Herman Sachnowitz ble den boken som "åpnet" krigen for meg - mye mer enn Anne Franks dagbok. Sikkert mye fordi Herman var norsk. Boken gjorde mektig inntrykk på meg og jeg har aldri glemt Hermans sterke historie.
Sånn i begynnelsen av tyveårene hadde jeg stor glede av Sigrid Undsets Jenny og Cora Sandels Albertebøker - det hadde med valget av livsform å gjøre; det vanskelige kunstnerlivet eller det trygge sporet. Som tenåring leste jeg Ernst Hemingway og skulle bli forfatter når jeg ble stor - komplett med absint og sigarer, og helst hvinende kuler rundt ørene ... Nå for tiden finner jeg inspirasjon i bl.a. Stephen Kings On writing - jeg liker å lese om andre forfattere. Det er hyggelig å lese at andre også sliter med deadlines og inspirasjon - blir mindre ensomt her jeg sitter.

Ikke helt enkelt det du spør om, jeg har brukt litt tid på å tenke på dette. Jeg velger meg 3 kvinnelige forfattere som jeg las på 70 og 80 tallet som jeg har hatt både nytte og glede av.

Fay Weldon
Marge Piercy
Marilyn French

Jeg tror jeg var i rett alder og livssituasjon til at bøkene betydde noe. Mest tror jeg den feministiske delen var veldig viktig, å lese om kvinners rolle i samfunnet og at de både våget, turte og gjennomførte.

For ikke aa forglemme Virginia Woolf's "Sitt eget rom" fra 1928.

Etter å ha lese mykje i ungdomen, kom eg nesten vekk frå sjønnlitteraturen då eg var i tjueåra. Romanen Naustet av Jon Fosse fekk meg attende til lesinga og inspirera meg til å grave djupare i litteraturen.

Bøker kan jo være inspirerende på flere måter, de kan ha betydning både for tankesett og handling. Jeg må tilbake til barnebøkene (igjen!) for å finne en bok som virkelig fikk betydning for livet mitt. På barneskolen leste jeg en bok som het "Tom og Mette i hulen" av Odd Bang-Hansen. Den handlet om et søskenpar som fant en steinalderboplass og fikk være med på jakt etter helleristninger, - fantastisk! Jeg ville bli arkeolog når jeg ble stor, det var helt sikkert! Og den tanken beholdt jeg gjennom hele skoletiden og førte til at jeg studerte arkeologi (grunnfag) og tilbragte mange sommeruker på ugravninger i mange år, - men jeg stolte ikke nok på egne evner og interesse til virkelig å gå den veien. Men det var altså en bok som inspirerte meg! :-)

Hei Ellen! Du den Tom og Mette hulen eksisterer i virkeligheten, son til opplysning.. I alle fall finnes det en steinalderboplass som er godt kjent og som befinner seg i Fredrikstad som heter nettopp Tom og Mette hulen..! Jeg har faktisk lekt der selv som liten :) Lett etter gamle pilspisser og slikt :)

Her er forøvrig en link som kanskje er interessant: http://viltogvakkert.blogspot.com/2010/02/tom-og-mette-hula.html

Takk skal du ha, både for opplysningen og lenken. Morsomt!

Jeg får heller komme tilbake til hvilke bøker som har inspirert meg, men akkurat nå er jeg nysgjerrig på hva folk finner inspirerende i Ayn Rands bøker. Jeg forsøkte meg på denne mammuten av en bok som på norsk heter De som beveger verden, men fant det hele litt kvalmende, og ikke spesielt godt skrevet. Synes den fremmer et nær sagt skadelig menneskesyn som grenser til - tør jeg si det - sosialdarwinistisk propaganda. Jeg kan se hvordan den kanskje kan vekke liv i gründerdrømmer hos folk, men ikke hvordan dette kan overskygge menneskesynet som skinner gjennom i og mellom linjene.

Hei Sisyfos! Dette er det første kritiske blikket jeg har sett er blitt kastet på litteraturen av Ayn Rands bøker her inne på dette nettstedet... Jeg har ikke lest den akutelle boken du viser til, men jeg har lest hennes debut bok "We the living". Den viste seg å være absolutt en god skildring av umenneskelige tilstander i Russland i mellomkrikstiden. Dog er det slik, slik jeg har forstått det, at Ayn Rands litteratur, som ble skapt etter at hun flyttet i eksil i USA, inneholder mye av det tankegods som Dagens mer radikale høyreside i norsk politikk bygger på... Etter som jeg ikke har sikre refferanser her, så kan jeg ikke referere til annet enn en lengre dokumentar om Ayn Rand som ble sendt på NRK P2 med blant annet refferanser til dagens FrP. Dette vil sikkert overraske mange her inne... Og det overrasket meg også. Men jeg kan se at en persons reaksjoner på et strengt kommunistisk system som det russiske utviklet seg til i mellomkrigstidenrakst kan føre til en forherligelse av et radikalt kapitalistisk system og dermed også et menneskesyn som kan gå radikalt i en høyreradikal retning... I det lys kan det jo i grunn forstås at slik litteratur med en sterk stemme som vil formidle en menneskesyn på en engasjerende måte vil vekke inspirasjon. Men som du sier.. det er verdt å se etter hva som står skrevet mellom linjene.. Et lite innspill til ditt kritiske blikk her altså...

Hei Tom Christian, takk for at du tok deg tid. Jeg har ikke lest den boken du nevner, men det er godt mulig at den har noe for seg, og som du sier er det ikke utenkelig at Rands erfaringer med den sovjetiske kommunismen radikaliserte henne.

Det er i og for seg ikke noe galt med at bøkene -etter hva jeg har lest å dømme- hyller det driftige mennesket som skaper noe og dermed driver verden fremover (teknologisk utvikling har utelukkende positive konnotasjoner i Rands verden), men mynten har to sider, nemlig også noe som ligner fordømmelse av "svake" og late mennesker. Det er særlig èn skildring jeg husker fra Atlas Shrugged, og det er en mindre flatterende beskrivelse av en uteligger. Håper hukommelsen min ikke spiller meg et puss her.

En kompis av meg som har lest mer av henne kaller Rand for "fattighater", og selv om jeg nok ikke umiddelbart vil kaste meg på den, så synes jeg det er et snevert menneskesyn som fremmes. Det virker ikke å være noen forståelse for at vi alle er produkter av vårt miljø i tillegg til gener, og det er blant annet dette som gjør at assosiasjonene til sosialdarwinisme vekkes i meg. Og jeg skal ikke engang begi meg ut på hva jeg tenker om hennes syn på økonomi, hehe.

Vel, jeg føler jeg må lese mer enn et par hundre sider før jeg kan uttale meg sikkert, men det er i hvert fall mine fem øre og mitt inntrykk. Og ja, det er påfallende hvordan boka trekkes frem av så å si hver eneste FrP-politiker når de blir spurt om litteraturpreferanser.

Jeg har lest mange bøker som både inspirere og rører. En av dem er Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug. Ellers så har du jo omtrent alle bøkene av Jostein Gaarder. Også har du en kristen bokserie som heter "Bestevenner", de bøkene er også ganske fine.

Hei, Ann Christin. Mange bøker har inspirert meg.. mange bøker har gitt meg en kilde til tenkning og fundering og innsikt i opplevelser jeg selv enda ikke har erfart. Men akkurat nå, så er det to bøker: Shantaram av Gregory David Roberts og "Dreams from my father" av Barak Obama Shantaram fordi den gir et inblikk i en verden så levende og sydende av livskraft at jeg overveldet og av og til ler høyt! Boken inspirerer meg rett og slett til å hvite mer om dette kolosale landet India. Til å få lov til å besøke en kultur så i rak motsetning til vår vestlige kultur med all komfår. "Dreams of my father" fordi den fortelles av en mann som har en sterk vilje, som har en drivkraft til å ville. Til å gjøre noe til å bidra til noe. Dét inspirerer meg umåtlig til å fortsett på min egen vei, min egen sti.. "...dont give upp, and dont give inn" - Wanda Carter Jeg kunne fortelle om flere bøker som har vært sterke inspirasjonskilder.. mange bøker treffer en i solarplexus rett og slett fordi man leser de i en fase av livet som gir en leseropplevelser av helt spesiell karakter. Kanske nettopp fordi man får noen svært sterke aha opplevelser som gir livet fundamentalt nye perspektiver. Jens Bjørnebo har vært en slik forfatter for meg.. bla. andre... Eller Pablo Neruda! En fantastisk personlighet med den fantastiske biografien "Jeg bekjender jeg har levet". Dette var et forsøk på et svar... Beste hilsen, Tom

Boka "Deg Gud gråter". Kvinner som reiser seg på nytt og på nytt.

Det må være bøkene av Ayn Rand. The Fountainhead, Anthem og Atlas Shrugged.

Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug, Mitt Liv Min Frihet av Ayaan Hirsi Ali, De som beveger verden og Kildens Utspring av Ayan Rand.

Jeg husker at Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug inspirerte meg stort da jeg leste den første gang. Den gir et lite håp om at forandring er mulig :)

En folkefiende av Ibsen var og er en inspirasjon for meg:)

"Kompani Orheim" har inspirert meg til å sette ord på egne erfaringer, i skriftlig form. Boken har også gjort meg interessert i hvordan man kan formidle noe så innestengt og bortgjemt som følelser knyttet til umodne voksne og deres valg, på en måte som gir andre samme følelse man selv hadde den gang det skjedde.

"Studio sex" og andre bøker av Liza Marklund lager sammenheng mellom følelser og kroppslige reaksjoner. Jeg synes hun er flink beskrive hvordan kroppen reagerer på det hovedpersonen opplever. Det inspirerer til å kjenne etter selv og sette ord på det.

Ann Cleves sine bøker inspirerer til mer lesning.

Hva med deg, Ann Christin?

Boka " La meg synge deg stille sanger" har inspirert meg til å stoppe opp i hverdagen, og nyte tilværelsen og de flotte personene rundt meg.