Bokelskere.no

En svensk, liten perle med usedvanlige gode naturskildringer.

Nå har jeg lest halvveis og må dessverre si at jeg er skuffet. Føler det dristig å kritisere en bok som er så varmt anbefalt av kompetente lesere. Det får stå sin prøve.

Det er særlig to ting som ødelegger for meg:
- Ekman legger opp til å beskrive verden fra hundens perspektiv. Det er ikke enkelt, og jeg synes ikke hun greier å gjennomføre det. I noen partier tar hun hundens perspektiv, prøver å beskrive opplevelsene av naturen, dyr og fugler uten å bruke menneskenes ord for disse. I andre partier er det som om hunden kjenner alle våre begreper, dyrenavn og fuglenavn. Jeg opplever disse skiftningene av perspektiv som forstyrrende og greier ikke å leve meg inn i hundens situasjon. Da faller mye av historien sammen.
- Språket og beskrivelsene blir flere steder for outrert for meg, opplever det som nærmest tilgjort spesielt. Det er mulig oversetteren må ta sin del av ansvaret for dette.

Som dyreelsker ble jeg helt betatt av denne boka. Hundens perspektiv synes jeg er ivaretatt så godt som det lar seg gjøre. En hund har ikke språk og kan ikke resonnere - dermed er forfatteren nødt til å bruke menneskespråk for å beskrive både situasjoner og begreper. Utviklingen av forholdet menneske/hund er rørende og innsiktsfullt skildret.

Flott at Hunden ga deg så mye :-)
Jeg likte for så vidt boken bedre etter etter hvert, men meg traff den ikke helt.
Mennesket ikke kan sette seg inn i hvordan et dyr opplever verden; vi må ta fantasien til hjelp. Og det er nettopp her, i vekslingen mellom hundens perspektiv og menneskets, det er noe som skurrer. Den virker, som Fred er inne på, noe konstruert og ikke konsekvent gjennomført. Dette ble dessverre forstyrrende for min lesing.

Det har jo også mye å si hvilke forventninger man går til en bok med, og nå har nok jeg vært med på å skru dine høyt opp, - mens jeg hadde ingen spesielle;)

Nå ligger den svenske utgaven i en flytteeske, men jeg kan jeg si meg noe enig i din kritikk av boka sitt språk. Hun veksler mellom å se det fra vårt ståsted og hundens ståsted. Dette kan virke noe konstruert og ikke helt riktig gjennomført. Tror kanskje jeg roste den vel høyt da jeg hadde lest den. Den var fin og underholdende lesning.

Nettopp! Du sier det jeg prøvde å få frem, på en tydeligere og bedre måte.
Nå har jeg lest et stykke videre og synes faktisk den tar seg noe opp. (Kanskje er det jeg som begynner å venne meg til forfatteren...)

Det var jo bra:) Jeg merket meg forsåvidt skiftet i perspektiv jeg også, men det generte meg ikke.

Ja, dette var virkelig en perle! Her er man helt inne i naturen, i skogens og seterbrukets verden, og følger alle årets endringer fra innsiden, beskrevet med en kunnskap og sans for detaljer som får det til å svimle for meg her jeg sitter i sofakroken og kjenner alle naturens lukter og hører dens lyder. For jeg ser denne verdenen fra en hunds ståsted, med de perspektiver og opplevelser det gir, - spennende og gripende nok til å få gåsehud av!

En klar favoritt, - denne stiller i klasse med "Kilden" av Gabriel Scott og skal leses mange ganger!

Det eneste lille minuset ligger i oversettelsen, men det er vel straffen for å lese den på norsk. Stort sett er den veldig bra, men jeg stusset litt på ordvalget noen ganger, - vi snakker da vel f.eks. ikke om en "entree" i en seterbod?

Dette var etter min mening en svært god historie. En hyllest til naturen, nordiske skoger, hunder og menneskene deres. For meg betydde ikke rusk i oversettelsen noe. Tusen takk som anbefalte den her på forumet. En liten avsporing: gikk for å kjøpe den for noen uker siden, men ble vist til en annen bokhandel jeg ikke rakk innom før i går; på Papirbredden, Drammen, var boka på Mammuts halvpris av minstepris til 34,50!

Takk Ellen, for at du anbefalte meg denne boka! Har akkurat lest den siste siden, de siste orda og jeg kjenner på tomheten som jeg ofte gjør etter å ha lest ferdig en bok som gjør inntrykk. For en perle av en bok, så gripende, sterk og vakker. Vet den vil bli lest flere ganger :) Men enig i at det er noe med oversettelsen, entree finnes så visst ikke i en seterbu. Man burde kanskje ha lest boka på svensk...

entreen hørtes rart ut. husker ikke på stående fot hva det stod i den svenske utgaven.

Og et annet ord er "vitring" som ikke finnes i bokmålsordboken, bare i nynorskordboken! Det betyr "varsling, melding, vink", og det er jo litt rart å bruke det når resten av boken er på bokmål, - det er jo ikke et alment kjent ord, er det vel? Man skjønner det jo av sammenhengen, men ... Og forøvrig var ordet "seter" brukt litt uvant noen ganger, nærmest om setervollen i motsetning til husene. Men her er jeg ingen ekspert, - hverken på seterbruk eller språk.
Vel, vel, - nå kom det alt sammen, siden du nå var så "dum" å svare;-) Det viktige var jo at boken var fantastisk!

"Vitring" står i Tanums store. Det betyr viltlukt, står det der. Uansett: En uforglemmelig liten fortelling.

Min eneste innvending er omslagsbildet, som viser en hvit/lysegrå hund. Ekmans hund er helt klart en elghund, så der har illustratøren bommet litt, synes jeg.

Hva vitring enn måtte betyr, det er et ord forfatter/oversetter elsker og bruker utallige ganger. Betydningen viltlukt kan nok stemme i noen av tilfellene, men ikke i alle. Ett eks.: "Hver dag løp han lange strekninger med fjellvinden i ryggen. Den drev vitringen hans fremover (...)".

Tja. Hvis en har vinden i ryggen, driver vel ens egen lukt framover?

husker at jeg takket nei til gratis leseeksemplar på den norske utgaven da jeg jobbet i bokhandel. fikk litt pepper for det av de andre på jobben. da sa jeg at enten så leser man den på svensk eller så dropper man det. har ellers et godt øye til Heinesen forlag. historien er fantastisk, men en gjendiktning er viktig for at man skal sitte igjen med samme følelse som da man leste den originale teksten. tror at den svenske teksten er å få tak i på biblioteket. hilsen "dumrian"

"Hunden" har lenge stått på min ønskeliste - nå rykker den langt frem i køen!
Tusen takk for informativ og inspirerende omtale, Ellen og Fred!

en fin bok, jeg likte skildringene godt. Kan sammenlignen med Mikkjel Fønhus sine fortellinger.