Dette er en guilty pleasure-bok. Det er den første boken av denne forfatteren jeg har lest.
Sjangeren er romanitkk, og selv om hovedpersonen har mobiltelefon og annen nyere teknologi ligner den på mange måter en pikeroman fra 60-tallet. Språket er ikke godt, hovedpersonen skildres irriterende korrekt (hun er ydmyk, søt, praktisk, flink, klarer alt, snusfornuftig).Til og med feilene hennes er "perfekte". Men hvis du klarer å ignorere det dårlige språket, den kunstige dialogen som kun er skrevet for å bygge opp hovedpersonen og den forutsigbare handlingen, da kan du kose deg med denne boken. Den er søt, naiv og rosenrød. Noen av oss trenger litt av det i hverdagen.
Nå kom jeg også på at slutten egentlig burde vært enda mer pompøs og voldsom. All den oppbyggingen, og så...ikke noe særlig.
Sist sett
