Ga til slutt opp denne, men ikke fordi den er dårlig, heller det at jeg ble oppslukt i Knausgårds Min kamp og ikke greide å vende tilbake igjen.
Viser 8 svar.
Ikkje gi opp! Du kjem inn i det etter kvart, sjølv om eg ikkje synest det var like enkelt å følgja med i alle samtalane i større sosiale samanhengar. Eg trur boka gir eit godt inntrykk av korleis det var å leva i DDR, i alle fall for somme. Og ho er ikkje utan humor. Kva gjer du når du er bokelskar i eit diktatur, og som arrangerer bokmesse? Les og finn ut! Etter kvart skal Christian avtene militærtenesta, og i desse partia er det null problem å halde tråden. Konklusjon: Eg les gjerne eit like omfattande framhald om det skulle kome!
Oppløftene svar du gir her Annita, og jeg må innrømme at det var litt kjipt å gi opp boken, føler at det egentlig er noe for meg. Men den er unektelig litt tungt skevet og litt for omstendelig til at jeg hiver meg over den med det aller første allikevel
Samme her. Parallell lesning av Knausgård og Tellkamp ble for heavy. Kommer muligens til å lese Tårnet som pensjonist.
Jeg er enig med deg, denne var litt vanskelig å komme inn i, så den er satt på pause nå.
Har holdt på med Tårnet ei stund no. Historien er i utgangspunktet interessant, men syns boka er litt tung å lese. Mye detaljerte skildringer, og til tider vanskelig å holde oversikt over persongalleriet. Men har hørt andre som berre elska denne boka, så smaken er (heldigvis) forskjellig!
Jeg klarte å fullføre "Tårnet" av Tellkamp. Historien er til tider interessant, men hele romanen er rotet og usammenhengende. Hvorfor denne boken har fått så strålende omtale er for meg litt ubegripelig. Men som det blir sagt, smaken er forskjellig, heldigvis. Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke helt forstod romanen, at det det var noe vesentlig jeg gikk glipp av. Pytt, pytt, det var vel ikke viktig nok da.
Jeg gav opp på side 368. Dette var meget tungt. Lange passasjer med samtaler og ditto tankevirksomhet som knapt er begripelig. Man venter på at "noe skal skje" men forgjeves. Må også si at bildet av hverdagslivet i DDR hverken er særlig skremmende eller satirisk fremstilt. Mangel på bananer, reseverdeler og litt overdrevent byråkrati er liksom alt. Ufattelig med de gode anmeldelsene, men jeg er nok ikke intellektuell nok.
Når det gjelder "Tårnet" av Tellkamp, har jeg full forståelse for at du ga deg etter 368 sider. Dette var en tung roman, og jeg ventet også på at noe skulle skje. Og hvis de som har anmeldt denne boken som så fantastisk kan påberope seg å være intellektuelle, så vær så god :-). Jeg tror det handler mer om intellektuelt snobberi.