Ja, Britt Karin Larsen skriver SÅ fine bøker! Tenk at jeg ikke hadde fått med meg at bok nr. 3 om Mostanmägg hadde kommet ut, da - tusen takk, Norah, for at du nevner dét i innlegget ditt! Anbefaler også Larsens trilogi om norske tatere til dem som ikke har lest dem (vet at du har lest dem, Norah, for vi har begge kommentert dem i en tråd her inne før) - tatertrilogien er faktisk ENDA bedre enn finnskogbøkene hennes, synes jeg! Og jeg liker finnskogbøkene veldig godt.
Tatertrilogien: * De som ser etter tegn * De usynliges by * Sangen om løpende hester
Viser 2 svar.
Eg snakka med ei dame på Sikkilsdalsseter i sommar - om vêr, om stiar, om mygg, om frukost og niste. Dagen etter såg eg helsinga hennes i gjesteboka, skriven under av Britt Karin Larsen.
Ja, jeg er enig med deg i at tatertrilogien er bedre enn finnskogbøkene. Mange hakk bedre, slik jeg husker dem, men det begynner å bli en del år siden jeg leste dem, da.
Nå når jeg snart er ferdig med den tredje boka om dette emnet om Finnskogen (som faktisk er min nærmeste nabo), føler jeg meg nokså fornøyd for en stund med å ha vært dypt inne i det slitsomme livet på skogen i de siste dagene. Det er nesten rart at folk klarte å overleve alle de tøffe vintrene og uårene som var i grensetraktene før i tida. Men det var jo mange som bukket under i de verste periodene også. De sterkeste (og smarteste?) overlevde, og vi er etterkommere etter de av våre forfedre som klarte seg best i disse strenge og tøffe omgivelsene i de kalde vinterlandene her nord.