Bokelskere.no

Enig med deg, det er en meget god og velskrevet bok om et litt uvanlig tema for en norsk forfatter.
Roy Jacobsen er min favorittforfatter blandt de nålevende norske forfattere, Jeg har nå lest flere av bøkene hans og han leverer velformulerte og bøker som griper meg som leser.
I denne boka er det så mange fine stemningsbilder, selv om handlingene ikke alltid er så "pene". Han er så presis i sine skildringer at jeg kunne se for meg både mennesker og hendelser, Det er bl.a. det som gjør han så stor i mine øyne.

Det virker som mange forfattere skriver den samme boka om og om igjen bare med litt forskjellig innfallsvinkel hver gang. Men ikke sånn med Roy Jacobsen. Han imponerer meg med stor variasjon både i tematikk og skrivemåte, og jeg er enig med deg i at denne boka er meget velskrevet. Ei ganske stillferdig bok om overlevelse under tøffe forhold og de vanskelige grensegangene mellom venn og fiende i en krigssituasjon, en verden der rett og galt og opp og ned hadde byttet plass, som det står i boka. Og som han skriver: ...for alle har rett til å være helt i sitt eget liv, selv de halte og de blinde, selv de med et verkende krater i fjeset, om så med litt hjelp, hvor hadde vi vært uten litt hjelp,.... Og Timmo er en helt i mine øyne :-)

Merket meg også det sitatet, og så etterpå at forlaget hadde satt det på baksiden av boka.
På mange måter er dette essensen i boka. I tillegg til tilfeldighetene folk som utsettes for krig opplever. Har alle mulighet til å ta egne valg i en slik situasjon?
Det jeg på forhånd assosierte med vinterkrigen var kulde, og den beskriver han på en isende måte. Ved sterk kulde er ved viktig, er man en arbeidssom vedhogger, kan man overleve - og bli helt.
Jeg leste siste halvdel under et pledd, med en kopp varm te og Kareliasuiten til Sibelius på anlegget.

Jeg er enig at de fleste av hans bøker er velformulerte. Jeg er litt både og med han, men når det først blir interessant, så griper det meg veldig.