Boka hadde vært mye bedre uten de overnaturlige elementene.
Forfatteren klarer ikke å flette sammen hverdagselementene og grøsserhandlingen på en troverdig måte og konseptet med stolen virker noe krampeaktig. Historien om fjorten år gamle Eyja som må flytte til en ny plass og begynne på en ny skole er fin og sår nok i seg selv, og står støtt på egne bein. Og faren kunne godt havnet på sykehus av andre grunner enn at en "ond og besatt stol" sørget for at han endte opp der. Liker godt beskrivelsene av Eyja og hvordan hun tilpasser seg sitt nye miljø, men når fokuset intensiveres i forhold til mysteriet med stolen raser i grunn alt sammen.
Sist sett
