I serien "Gamle spenningsromaner om igjen" er jeg kommet til Alistair Macleans Møte i rom sjø. Det har vært mange skuffende gjensyn i denne serien, men dette må være ett av de verste.
I ungdommen slukte jeg alt jeg kom over av Maclean. Jeg syntes bøkene hans var det ypperste innen spenningslitteratur. I etterpåklokskapens grelle lys blir det pinlig tydelig at det i hvert fall ikke gjelder denne boka. Plotet er latterlig usannsynlig - selv innen denne sjangeren - og karakterene flate som overkjørte padder.
Som så mange andre spenningsromaner fra 60-, 70- og 80-tallet, er også denne nokså dårlig oversatt til norsk. I rettferdighetens navn skal det sies at oversetteren har gjort en god jobb med diverse sjømannsuttrykk og maritim sjargong, men det virker som om denne anstrengelsen har gått på bekostning av resten av oversetterarbeidet.
For Macleans og lesernes skyld håper jeg både han og oversetterne har gjort en bedre jobb i andre bøker, for dette er rett og slett dårlige greier.
Sist sett
