Dette er en sterk historie om en gutt som vokste opp i Fredrikstad. Hans feil var at han hadde stor tro på seg selv. Her er det snakk om en sart sjel, vennlig og god person som ikke ville noen noe vondt. Men av og til så boblet litt over med ord med det han ønsket å formidle.
Bendik Riis sin verden falt i grus da familien ble kastet ut av hjemmet deres, tror han var 15 år og gikk på Middelskolen. Det var dette som møtte ham en dag da han var på vei hjem fra skolen og som han aldri klarte å komme over.
Familien var ikke rike på penger i utgangspunktet, men de hadde hjerterom.
Men en liten brist må ha vært der fra begynnelsen. For både Bendik og Valborg (hans yngste søster) bodde flere år ufrivillig på psykiatrisk avdeling. Bendik på Gaustad og vi vet i dag at der foregikk mye der som ikke tålte dagens lys.
På Bendiks meny stod det bløtkake og brus da noe skulle feires - han var og ble avholdsmann ubevisst.
Han må ha vært en original i sin tid. I våre dager fins de ikke! Eller er de bakom låste dører, eller ned-medisinert? Personlig har jeg aldri hørt om Bendik Riis, det kan være at min familie kom fra motsatt side av høyfjellet.
Denne boken kom jeg over da jeg gikk gjennom alle bøker Ketil Bjørnstad har skrevet. Denne vil jeg anbefale, fordi den var godt skrevet og at den formidler en historie om en mann som kanskje er gått i glemmeboken/aldri har fått den ære han burde fått.
Han hadde dette indre trykket som hjalp han videre i livet. Han lot seg ikke knuse, men la de døve øre til. Han hadde en indre trang til å formidle seg på lerret og papir. Han var ikke så god på dialoger, men etter prøving og feiling fant han en vei ut av uføre ved hjelp av venner. Han så virkningen av noe av det han foretok seg, som psykologisk ble forsterket hos ham av den grunn.
Han var før sin tid og har vært forbilde for mange kunstnere etter ham. Bendik kom inn på Kunstakademiet i ett år, krigen kom og forkludret resten.
Ser at en dokumentarbok om ham er for salg og den ønsker jeg å kjøpe + CD som inneholder bilder, artikler, dikt mm.