Bokelskere.no

Jeg leste ferdig bok 3 i går og synes kanskje dette er den av bøkene som har gitt meg minst til nå. Den er ikke svak, og den er ikke dårlig, den er heller god, men de to foregående bøkene var veldig bra, synes jeg, og bok 3 lever ikke helt opp til dem. Jeg tror kanskje det har noe å gjøre med at den bare tar for seg barndommen, og var det ikke nok barndom i bok 1? Det føles i alle fall som at det blir en del repetisjon. Ja vel, så hadde han en knusende far. Ja vel, så liker han musikk og er glad i å lese. Kort oppsummert er barnet Karl Ove en lesehest, glad i musikk og klær og en skikkelig sippeguri. Det er som om tårene spretter ut av boksidene.

Formen er nokså rett fram. Vekslingen i tid som funker godt i både bok 1 og bok 2, er helt borte her. Her får vi presentert Karl Oves Tromøya-barndom fra a til å, fra han er baby til han er tretten. Jeg savner litt mer fraspark, eller er jeg i overkant krevende her? Han gjør en ok barndomsskildring, der synsvinkelen ligger hos barnet, men her har han sterk konkurranse fra andre forfattere det siste tiåret som har gode barndomsskildringer. Jeg kan nevne Sigmund Løvåsen og hans ”Nyryddinga”, Tore Renbergs ”Kompani Orheim”, Mirjam Kristensens debutbok ”De som er ute i regnværet”, Håvard Syvertsens ”I lyset” og Ingeborg Arvolas ”Forsiktig glass”.

I både bok 1 og bok 2 klarer han å sette sin samtid i relieff og si noe vesentlig om den. Det gjelder måten han tar for seg relasjoner til andre mennesker, kjæresteforhold, den brølende 1800-tallsmannen, betraktninger rundt kunst osv. Når han setter det hverdagslige livet inn i dette, blir det stor litteratur, og jeg får sporenstreks lyst til plassere ham som en de store sammen med Solstad. (Uten sammenligning for øvrig – det kan godt hende han kan sammenlignes med Solstad altså, men det har jeg ikke funnet ut av ennå.) Dette savner jeg altså i bok 3.

Imidlertid har jeg en fornemmelse av at det er litt tidlig å felle en dom over bok 3, all den tid det er tre bøker igjen å lese, og disse seks bøkene skal igjen vurderes som ett verk. Jeg utelukker ikke at jeg må spise i meg ordene etter at alle seks bøkene er lest. I så fall sitter jeg klar med kniv og gaffel.

Phuuhh...nå trenger jeg en Knause-pause, enig med deg at denne ga meg minst av de tre delene. Spesielt den siste biten av 3 ble en nedtur, et antiklimaks med den pubertale utredningen på slutten...vel drøyt og ensporet den biten ja. Som jeg ser det, ble denne siste biten den svakeste delen av det jeg har lest. Nå får jeg en pause før Min kamp 4 uansett, da jeg står på vent på lydboken på biblioteket....(Tar Klokkemakeren av Gert Nygårdshaug i "pausen, da den er valgt i den ene av lesesirklene mine)

Jeg kan jo røpe at jeg nå har begynt på bind 4, og den er mye bedre enn bind 3, så langt i alle fall (dvs. ca. side 300) :-)

Hva ellers har dere lest i lesesirkelen din? Noe du vil anbefale?

Skal fortsette med 4 ja, når den kommer i lydbok på biblioteket, står først i køen. Vanskelig å anbefale noe, det er så enormt mye bra, du kan jo se om du finner noe i boklisten min. Vet ikke hva du har lest fra før. Anna Gavalda: Saman er ein mindre aleine synes jeg var en vakker bok. I en helt annen gate: Francis Meyers lidenskap, av H. Langaland likte jeg også godt. Meg eier ingen (Åsa Linderborg), Per Petterson: Jeg forbanner tidens elv. Carl Frode Tiller: Innsirkling (meget interessant), Juleoratoriet (Göran Tunström), Tiden det tar (Hanne Ørstavik), Halvbroren (L.S Christensen)...er noen bra vi har lest

Knausgårds tredje bok er god, men den er ikke på langt nær så god som de to første. Hadde problemer med å komme i gang med denne, synes de hundre første sidene var kjedelige og språket var mer naivistisk. Etterhvert kom boken seg betraktelig, men er enig i at denne bok inneholdt en del gjentakelse fra de to første. Likevel har Knausgård en flyt i språket som gjør alle bøkene til pageturners. Selv bok tre ble en god bok bare en kom gjennom de første hundre sidene.

Ja, vi er nok enige der, selv om jeg egentlig ikke synes at boka ble så veldig mye bedre utover. Det er blant annet perspektivet som ikke funker så godt. Når synsvinkelen bare ligger hos barnet, og det i tillegg er en ren kronologisk skildring av barndommen, krever det noe annet av skrivingen til Knausgård enn de tidligere bøkene hans. Jeg synes ikke han helt klarer å følge opp det, og derfor blir det heller ikke så bra som det kunne ha vært. Jeg er et stykke ut i bind 4 nå og er glad for at perspektiver, vekslinger i tid og fortellerens betraktinger og refleksjoner er tilbake igjen. Og det er en skikkelig pageturner, denne boka også! I alle fall så langt :-)

Jeg har fjerde bok liggende klar, tenkte jeg måtte tømme hodet litt før jeg begynte. Men er nok i gang om ikke så lenge. Og hvis det er som jeg håper og tror, er dette Knausgård som i bok en og to :-)

Godt sagt. Følte jeg kom til et antiklimaks, et metningspunkt der med siste delen av 3..ikke særlig god den biten nei. Men hvis det tar seg opp igjen i de neste bøkene, skal det være "glemt". Jeg står i "kø" for lydbok 4 på biblioteket, så det er greit med den vente-pausen nå. I mellomtiden tar jeg Kompani Orheim, og følger opp med de andre om Jarle Klepp hvis vente pausen blir lengre.

Takk for interessante betraktninger...tenkte jeg ikke skulle lese det i og med at jeg bare er på slutten av bok 2 foreløpig, og har bok 3 liggende klar..men så falt jeg for fristelsen. Skal lese 3 også, men slik du ser det, høres din kritikk logisk ut. Bok 1 og 2 blir jo ganske kronologisk i tid, og det syntes jeg var greit... Man føler kanskje man vil "komme litt videre" da, og slik blir man vel litt skuffet når man må tilbake igjen i barndommen med bok 3. Men lese den, (dvs. lytte for jeg har lydbok) skal jeg i alle fall gjøre. Min foreløpige bedømmelse er nok at jeg holder en knapp på bok en...noe strammere i strukturen enn bok 2 den, og ikke så mange, lange "på kanten av" kjedelige passasjer. Må likevel innrømme at skildringen rundt fødselen til det første barnet, er noe av det beste jeg har lest av fødselskildringer; detaljert her også, men det gjorde ikke noe...man følte at man var mer enn en tilskuer her. Det ble veldig realistisk.

jeg er enig med deg,- men boka er jo allikevel kjempebra. Jeg syns han beskriver den tidlige puberteten og hudløsheten sin på mesterlig måte. Tok litt tid før jag kom meg inn i den og den VAR kanskje litt kjedelig, i alle fall de første 150 sidene, men så.... det er bra det er veldig bra, det er lenge siden bøker har engasjert meg slik.Og når bøker engasjerer er de bra,- for meg.

Jeg synes boka er bra, men ikke så bra som de to foregående bøkene. I intervjuet i Bokprogrammet sa Knausgård at det var noen bøker som var mer som transportetapper, at de var brukt for å bygge opp under de andre bøkene. Jeg må ta forebehold om at jeg ikke husker nøyaktig hva han sa, men om det stemmer sånn noenlunde, tror jeg bok 3 er en slik transportetappe, dessverre. Dessuten blir det jo sånn at det er lett å måle bøkene mot hverandre. Jeg synes bok 2 var veldig bra, absolutt en av de aller beste fra bokåret 2009, og bok 3 lever ikke opp til sin forgjenger, synes jeg.

Jeg skjønner for så vidt hva du mener med beskrivelsen av tidlig pubertet og hudløshet. Jeg synes bare ikke at han gjør dette noe bedre enn andre norske forfattere (se forrige innlegg), men ikke noe dårligere heller. Likevel: Dersom det skal være veldig bra - og ikke minst mesterlig - bør han nettopp gjøre dette hakket bedre enn sine kolleger.

Når det er sagt, gleder jeg meg til bok 4 kommer. Og det er jo ikke så lenge til :-)