Bokelskere.no

Enig! Boka er både fornøyelig og rar. Bjørn Hansen framstår som en innfløkt karakter, jeg føler ikke at jeg ble kjent med han, uten at det er nevneverdig negativt. Det er flere sekvenser i romanen, flere små historier som dukker opp og forsvinner uten å ha en videre betydning for historien, slik jeg ser det. Boken kan vel sies å ha tre slike hovedsekvenser, Turid Lammers-perioden, Peter-perioden og Vilnius/post-vilnius-perioden. Etter min mening er det disse som underbygger Bjørn Hansen (som alltid blir henvist til med fullt navn) som underfundig karakter. Og interessant er det. Nå gleder jeg meg til å ta til på Solstads nyeste.