Hva kan jeg si om denne boken? Annerledes, fasinerende, irriterende, rystende, betagende, ekkel med all sin menneskelige dårskap - eller rett og slett: En ualminnelig bokskatt. Språket må nevnes spesielt, det er gjennomgående vakkert. Måtte flere ganger lese avsnitt om igjen, her vrimler det av språklige perler. Jeg vet ikke om det stemmer men fikk en følelse av at noe kan minne om Dostojevskij, kanskje ikke bare språket, mest fordi Sweig også på en uovertruffen måte geleider oss gjennom menneskesinnets gåtefulle irrganger. Selv om historien som fortelles og menneskene den omhandler gjør utrolige ting, nesten på grensen til hva man skulle tro var mulig, er det likefullt slik et menneskesinn kan reagere under gitte forhold og omstendigheter.
Jeg skal unnlate å gå for mye inn i handlingen i boken. Vil heller begrense det til å si at mye dreier seg om naivitet, medlidenhet, vegring mot å foreta egne valg, manipulering, redsel for andres reaksjoner og overdreven og "naiv" godhet som forårsaker ødeleggelse av eget og andres liv
Vi følger den unge løytnant Hofmiller og hans inntreden i den svært velstående familien til herr Lajos von Kekesfalva. Det startet med en uskyldig invitasjon og et møte med bl.a den uføre datteren til Kekesfalva, Edith. Det er hans vennskap med henne som etterhvert gjør at han roter seg borti den ene umulige situasjonen etter den andre. Det blir spenningsfullt og vanskelig, en helt umulig situasjon oppstår.
Bekjentskapet med Edith,s lege, Dr. Condor, gir boken en ekstra dimensjon, særlig gjennom hans betroelser til løytnant Hofmiller hvor han forteller om Kekesfalva's utspekulerte måte å oppnå rikdom på.
En sjelden bok, en litterær perle. Terningkast 6.
Sist sett
