Åh.. Sigrid da.. Det blir nok ikke noe Sigrids blomster. Det overrasker meg at det virker som om det bare er datteren på ti år som ser hvor ille det er. Boken er vond og latterfremkallende på samme tid, og når hun river og biter i huden rundt neglene må jeg lese fort fort for å slippe å kjenne at det går en iling gjennom meg. Boken er utrolig godt skrevet, og forfatteren må ha kjennskap til psykisk helse for å skrive så godtsykt og vondsykt og syktsykt. Språket ruller av gårde med bildeskapende virkemidler akkurat som i barnebøkene hennes.
Sist sett
