En spøkelseshusgrøsser er alltid interessant, så jeg hadde litt forventninger til denne boka av Gina Ranalli. Men ble litt skuffa, slike bøker er gjort bedre før, blant annet av Stephen King, som det er klare paralleller til i boka. Språket var heller ikke det beste, spesielt ikke i begynnelsen og av og til var det vanskelig å skille hovedpersonen Karen (som vi blir fortalt er forfatter av yrke) med Gina selv. Setninger som "She sighed, drank more OJ" (hvor "OJ" skal være appelsinjuice..) og "The cross-country non-stop flight was uneventful and Karen spent most of it buried in the laptop she'd forced herself to bring/carry/open/work on" synes jeg blir litt fjortisspråk. Jeg tenkte Gina var en debutant, men hun har visst publisert mange bøker tidligere. Når det er sagt, så var boka ganske spennende - jeg leste den over to kvelder, og oppbyggingen var spennende. Men det skorter på avslutningen. Og så blir det litt mye skrik og drama hvor alle løper omkring og ingen stiller de rette spørsmålene til hverandre. En del løse tråder ble det også. Historien kunne gjerne vært mer utviklet. På et punkt fortelles det om at "Karen" skriver bøker uten å ha en formening om hvordan fortellingen skal utvikle seg eller slutte, men at hun bare begynner i en ende og ser hvordan det utvikler seg. Jeg føler Gina bruker samme teknikk.
Sist sett
