Den dagen du kom inn i verden, gråt du, mens dine nærmeste var glade. Lev nå således at den dagen du går bort, da gråter dine nærmeste, mens du selv er glad.
Søren Kierkegaard (1813 - 1855), dansk filosof. Jeg gjør det enkelt for meg selv og siterer *Filosofenes verden":
«Livet mitt begynte med et forferdelig tungsinn og var alt fra den første barndom forstyrret i sin dypeste grunn. At det kunne være mulig å fjerne mitt vesens grunnleggende elendighet, våget jeg ikke tro. Dermed grep jeg det evige, salig forvisset om at Gud tross alt er kjærlighet, selv om jeg skulle komme til å lide like sterkt hele mitt liv.»
«Hele tilværelsen gjør meg engstelig, fra den minste flue til inkarnasjonens hemmeligheter - alt sammen virker uforklarlig, og aller mest jeg selv.»
Han skriver: «Jeg kommer akkurat fra et selskap hvor jeg var selve sjelen, vittighetene rant ut av meg, alle lo, alle beundret meg, men jeg, ja tankestreken burde egentlig være like lang som jordradien –––––––––––jeg gikk hen og ville skyte meg.
Allikevel sier han etter hvert: «Mitt vesen er tungsinn, det er sant, men om denne makten bandt meg, så ga den meg også trøst.»
Kilder:
“Ord for Dagen, Sitater for alle årets dager ved Yngvar Holm, 1993.
"Filosofenes verden" av Wilhelm Weischedel, Aventura (1995).
Ingen stjerne, takk.
Sist sett
