Bokelskere.no

Den historiske bakgrunnen er nok at det ikke er så veldig lenge siden folk hverken hadde evne eller tid til å lese som vi gjør i dag. Selv i Norge var anafabetisme utbredt til langt utpå 1800-tallet. Forkortete og tilrettelagte utgaver av klassikere har absloutt hatt sin misjon. Og har det antakelig fortsatt.

Poenget er vel å være våken for hva man skaffer og leser. Selv gjorde jeg nylig det kunnstykket å komme hjem med Victor Hugos 1793 - som viste seg å være "Gjenfortalt av....". :-( (Til overmål oppdaget jeg at vi allerede har to eksemplarer av originalutgaven.)

For noen år tilbake besøkte jeg London og ville kjøpe med en kortfattet, enkel bok om Ole Brumm hjem til barnebarnet. Fra bjørnens hjemland. Ekspeditrisen satt et skarpt blikk i meg og sa spisst, og med all mulig britisk arroganse: "There is only one Winnie-the-Pooh".
Så der fikk jeg den.

Kostelig! Om Winnie-the-Pooh, altså. Du trengte vel ikke å åpne døren ut av butikken etterpå, vil jeg tro - hadde det vært meg, hadde jeg i alle fall vært så flat at jeg kunne smøget ut mellom dørbladet og terskelen... Jeg har blamert meg nok ganger her i livet til at jeg kjenner følelsen av å bli satt på plass! :-D

Ellers oppløftende å høre om andres bomkjøp (visste dere at engelskmennene har adoptert tyskernes "Schadenfreude" for vårt skadefryd?) - jeg holder for tiden på med å luke ut dubletter i egne hyller.

Men du (dere) - jeg mener at for få år siden var det noen norske forskere ute og utfordret den oppfatningen om at analfabetismen var så stor i Norge i gamle dager. De mente at det faktisk var en ganske stor andel av befolkningen som kunne lese. (Er ikke sikker på om folk dermed også kunne skrive - til min overraskelse oppdaget jeg for noen år siden at de to kunstene faktisk ikke trenger å være forbundet med hverandre.) Husker dessverre ikke hvilke forskningsmiljø eller flere detaljer om dette - bare at det var UHYRE interessant det som ble sagt. (Jada, jada - en gedigen selvmotsigelse, når jeg altså ikke har fått med meg mer av det hele.) Noen som kan mer om lesekunstens faktiske utbredelse i Norge i gamle dager, la oss si før 1850?

PS. Legger du ut dublettene dine her, for salg....

Har lurt litt på dét, men også på om jeg orker å begynne å administrere et sånt salg, sette meg inn i portoregler og så videre og så videre... Jeg er veldig lite av en kremmersjel, tror jeg! Forleden kveld forærte jeg dessuten bort endel av de beste til naboen, men jeg har jo noen esker til...

Jeg for min del ble nysgjerrig på hvilken bok du ikke våget å kjøpe i dag fordi du trodde du hadde den alt?

To byer av Chales Dickens til kr. 200...

Nå må jeg si at jeg er vant til å kjøpe en svær bærepose for kroner 100, og da syntes dette plutselig dyrt, dumme meg.
De hadde Stolthet og fordom av Jane Austen også (en annen på ønskelisten) til kr. 175 også. Skal jeg ta den??

Det jeg klarte å få med meg, var en liten flis om Carl von Linne, den svenske botanikeren, av Dag O. Hessen. Den har jeg tro på!

Fornuft og følelse kjøpte jeg for 100 kroner i en bruktbokhandel i Bodø før jul, Stolthet og fordom til 39 kroner hos Fretex i Trondheim. 175 kroner var litt dyrt, ja.

Har mange bøker jeg er på utkikk etter og som jeg finner på nettbokhandlere til fullpris. Men litt av sjarmen med å gå på antikvariater og bruktbokhandlere er jo å gå inn med håpet om å finne akkurat DEN boken du er på utkikk etter, og helst som et røverkjøp.

Nettopp! Det går jo litt sport i å få bøkene billig.
Er villig til å betale 200 for Dickens - de er vanskelige å få tak i. Venter med Fornuft og følelser til jeg finner den til en akseptabel pris.
Tusen takk både til deg og annelingua!

Siden jeg kjøper ganske mye (ålreit, veldig mye) bruktbøker, så synes jeg at 175,- for Stolthet og fordom høres dyrt ut. Med det forbehold at jeg gjerne kjøper pocket, og forsøker å vente på gode kupp når det gjelder klassikere jeg VET det må være mange av på markedet... (Og så skjønte jeg at du mente Jane Austen, jeg har det også med å blande navn når det gjelder bøker jeg ikke har lest, nemlig. Sent på kvelden begynner det også å bli!) Jeg har sett en god del Austen rundt omkring i brukthandler og loppemarkeder - men akkurat nå kan du jo sammenligne med treff på Stolthet og fordom på antikvariat.net - de andre syv utgavene som er til salgs der, er mye rimeligere...

Lykke til med videre funderinger! Merker meg at du tydeligvis skal lese (mer) Dickens i Dickens-året - og at det vekker en smule dårlig samvittighet hos meg... Hessen skriver jammen om mye rart, det vil si mye forskjellig, forstår jeg! Har ikke lest noe av ham, men han har jo interessante kronikker i Aftenposten dann og vann. Linné blir sikkert spennende å lese om!

Nå fikk jeg meg en god latter! Ja da, jeg krøp ut av den bokhandelen. (Og ja, jeg hører til dem som blottstiller mine fadeser...)

Bomkjøp - i dag unnlot jeg å kjøpe en bok jeg virkelig ønsker meg fordi jeg var usikker på om den finnes her hjemme. Lykkeligvis holder antikvariatet den av, for her er den ikke... Gemalen henter den over helgen. Tabbene går begge veier - om du skjønner.

Analfabetisme i Norge - jeg må innrømme at jeg ikke kjenner til din problemstilling. Det er vel et spørsmål om hvilke tid vi snakker om. Vet at allmueskole for alle barn ble innført i 1860. Hvor lærte allmuens barn å lese før dette? Håper noen kan bidra - hadde vært interessant å vite mer om dette.

Innbiller meg at her til lands fekk born og unge leseopplæring i kyrkjeleg regi ei stund etter reformasjonen, før det hadde det vore katedralskular, men dei var nok ikkje for alle....Utover på 1700-talet vart det etterkvart utvikla eit offentlig skulestell for allmugen. Forordning om allmugeskular kom i 1739....og det var dansk som var tingen...Spennande stoff, dette her..

Uten selvironi blir det vanskelig å takle alle blemmene man nødvendigvis gjør her i livet!!! :-D

• Ad det der med analfabetisme og lesekyndighet fant jeg nå følgende i wikipedia:

Forskerne er uenige om når vi kan regne med allmenn lese- og skriveferdighet i landet. Noen mener det var utbredt leseferdighet allerede rundt 1730, andre mener leseferdighetene var meget mangelfulle rundt 1850. Det som er sikkert, er at lese- og skriveferdighetene ikke utviklet seg parallelt. I 1850 sendte Ringerike arbeiderforening en søknad til departementet om kjøpstadsrett for Hønefoss. 183 arbeidere underskrev søknaden, 140 av dem «med iholden Pen». Vi må anta at leseferdighetene varierte rundt omkring i landet.

(Artikkelen er Norsk språkhistorie (1830-1900)) - sitatet står under overskriften Språksituasjonen rundt 1850 og utviklingen mot 1900.)

Og så tilføyer jeg for egen regning at jeg lurer på om dette med eventuell lesekyndighet før almueskolen ble innført, ikke må sees i sammenheng med konfirmasjonsundervisningen? Man måtte jo gå for presten og bli konfirmert om man skulle kunne klare seg i livet, og da måtte man vel kunne lese sin katekisme og sin huspostill? Og nå slo jeg opp i wikipedia på Konfirmasjon:

Ved kirkeordinansen av 1537, en omfattende lovsamling som ble utgitt som en praktisk-teologisk håndbok for kirkens virksomhet i 1539, ble den evangelisk-lutherske kirke og obligatorisk konfirmasjon innført i Danmark-Norge.

I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736. Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamenen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.

Grunnlaget for hva konfirmantene skulle kunne, var samlet i biskop Erik Pontoppidans bok «Sandhed til Gudfrygtighet». Full tittel: «Sandhed til Gudfrygtighet, udi en eenfoldig og efter Muelighed kort, dog tilstrekkelig Forklaring over Sal. Doct. Mort. Luthers liden Cathechismo, indeholdende alt det, som den, der vil blive salig, har behov, at vide og giøre». Boken presenterte 759 forklaringer på bibelske tekster, og under eksaminasjonen i kirken skulle konfirmanten være i stand til å gjengi disse ordrett. Konfirmanten skulle også høytidelig gjenta sine dåpsløfter.

Så tenker jeg (men jeg mistenker at jeg ikke har suget dette av eget bryst, dog holder jeg det åpent hvor godt jeg har oppfattet sammenhengene), at for å lære seg de 759 forklaringene ordrett, OG dåpsløftene i tillegg - ja, om man ikke kan lese da, DA har man et problem... (Litt flåsete sagt av meg, men altså.)

Sidan den tidlege leseopplæringa stort sett gjekk i kyrkjeleg regi, er det svært sannsynleg at det hadde med konfirmasjonsopplæringa å gjere

He, he, itte no' knussel!

Haha, jeg er glad for at ekspeditrisen stoppet deg. Gjenfortellingene og disneyfiseringene av Ole Brumm er stort sett ganske grusomme! :-)