Det er gresselig urettferdig å bare trille en femmer for denne grensesprengende boken. Englund er en fantastisk forfatter, og her har han gjort nok et imponerende arbeid. Dessuten: Sammenligner man med det man ellers finner av skrivende historikere, er det i de fleste tilfeller rått parti. I Norge er kanskje Ivo de Figueiredo den som kommer nærmest rent skrivemessig, men når det gjelder fortellerevne, dybde og nytenkning stiller Englund i en annen klasse.
Så får man finne noe annet å sammenligne med: Englund selv. For eksempel fantastiske "Stillhetens historie", samt de beste partiene i "Krigens skjønnhet og sorg". Da vil man kanskje være enig i at denne mursteinen på nærmere seks hundre sider er mer ujevn, og med fordel kunne vært redigert noe. Det hadde for øvrig slett ikke vært vanskelig å gjøre: Gjennom boken følger vi hele nitten personer i en kronologisk fremstilling. Det blir mange å holde orden på, og ikke alle har en like viktig historie å fortelle. Konseptet er strålende, men var jeg hans redaktør, ville jeg med hard hånd plukket bort noen av de mindre interessante figurene og eksperimentert med hvordan det hadde blitt med ti eller femten.
Når det er sagt: Ingen må la seg skremme av volumet. Dette er virkelig en "pageturner", hvor hvert av de 213 kapitlene er så kort at man uvergerlig går i gang med det neste. Og det neste... Så la gå om en strammere redigering hadde gitt en marginalt bedre bok. Det hadde bare resultert i noen færre timer i selskap med en av vår tids beste fortellere; en alkymist som gjør grå hverdag til historier som funkler av liv og lærdom.
Per Qvales oversettelse er meget god, selv om man aner at Englunds rike språk enkelte ganger har presset oversetteren nær grensen for hans vokabular (og fantasi).
Sist sett
