Denne tynne flisa av ei bok (156 sider) kom på norsk i 2011, men er fra 1961, og går for å være alle mafiabøkers stamfar. Den er ikke, som man kunne vente, en orgie i vold og brutalitet. Den forteller en historie om et par drap og forholda rundt dem på en heller lavmælt måte. Innimellom er det flette inn noen dialoger mellom anonyme personer - også uten tid og sted - men man senser at de er høyt på strå i samfunnet.
At den ikke er tykkere og mer brutal og avslørende, forteller forfatteren selv i etterordet skyldes at han brukte et år etter at boka var ferdig til å skrelle vekk ting, navn og beskrivelser som kunne være farlig for ham selv.
Bokas klassikerstatus skyldes at den var den første som tross alt ga en nokså rett fram beskrivelse av holdninger og tankemåte i Italia generelt - og på Sicilia spesielt - og av mafiaens tilstedeværelse.
Jeg er glad jeg er norsk. Intet tyder på at tankegodset som beskrives her er dødt og begravet i støvellandet i våre dager heller.
Sist sett
