Bokelskere.no

Et interessant spørsmål. Problemstillingen var jeg også borti senest i går, da jeg havnet innpå dette innlegget om Louisa May Alcotts "Småfrøkner/Little women" på nettstedet barnebokkritikk.no. Der forteller artikkelforfatteren om en høyt elsket bok fra barndommen, som viste seg å være en sterkt omarbeidet (og redusert) norsk versjon av originalteksten.

Den artikkelen fikk meg til å reflektere over at det der med "amputerte klassikere" må vel (forhåpentlig???) sies å være et fenomen som ikke er så vanlig lenger? I hvert fall ikke i Norge? For jeg TROR at den norske oversetterstanden i dag har en profesjonalitet og intern diskurs som resulterer i at de færreste av dem vil ha navnet sitt knyttet til en slik "amputert klassiker" som dem du skriver om, Marit. Det ville gått på æren løs for en moderne oversetter med solid kompetanse og faglig integritet - TROR jeg, som sagt. Og en seriøs bokanmelder/-kritiker ville definitivt slått hardt ned på slike "tilrettelagte" versjoner.

For eget vedkommende føler jeg meg avspist, snytt og lurt opp i stry om jeg oppdager at jeg intetanende har endt opp med en "abridged version" (Det Beste/Readers Digest var jo en STOR synder på det feltet, men jeg var et godt stykke ut i tenårene før jeg oppdaget dét). Likevel synes jeg ikke man skal være altfor nedlatende mot eller harmdirrende overfor oversettere som begikk slike forkortede versjoner for flere tiår siden - den gangen var det SVÆRT alminnelig at forlagene ga ut sliktno', og jeg velger derfor å se på dette som "et historisk interessant fenomen som er en anakronisme i våre dager".

Så der har dere meg....

Det har jeg aldri tenkt på, at mange av klassikerne jeg leste som barn var merkelig enkle å lese og ganske tynne. De var veldig spennende da, men kanskje de alle var forenklede. Litt synd, men samtidig var de gnisten som tente leseinteressen min for alvor. Spørsmålet blir vel, er det bedre for barn å lese de klassiske historiene i forenklet versjon, eller barnebøker i full versjon?

Har forresten lest noen forfattere som kunne trengt en abridgement, looking at you Brown.

Men kan ikkje slike utgåver ha sine gode sider? Eg nemnte i mitt eige svar at det førte meg i nye retningar - det kunne nok ei full utgåve av nett den boka gjort òg. Eit anna argument for slike utgåver kan vel vera at det er ikkje all litteratur som er like tilgjengeleg for alle - eller at ikkje alle har akkurat same forutsetjingar for å lesa. Skal ikkje også desse få ta del i den store rikdommen som finst av gode historiar der ute? So kan heller me andre murra om at ein del går tapt - dersom alternativet er at ein ikkje les noko som helst må vel det vera verre? Eg vil ikkje sei noko bastant her, men eg har vener som knapt har lese ein roman i sitt liv. Det dei har lese er forenkla bøker, og då gjerne bøker som har gitt dei noko. Kanskje ikkje det same den fulle versjonen gav meg, men noko som er (minst) like verdifullt.

Er ikke uenig, hverken med deg eller Jon_L i et annet innlegg, i at mange barn har fått lesegleden utviklet takket være "kortversjoner" (kaller dem det fra nå av, jeg). Jeg har definitivt også kost meg med sånne kortversjoner som barn! Men det jeg først og fremst tenker, er at det først og fremst er de virkelig gode bøkene, klassikerne, som blir "offer" for slike omarbeidelser. Og DA - tenker jeg - er det grunn til å spørre om disse bøkene, disse forfatterne, virkelig TRENGER den "hjelpen" for å nå frem til leserne? Jeg mener: Disse bøkene - i fullversjonen - har slått an så til de grader, og det er først etter at den suksessen er et faktum, at noen i det hele tatt har kommet på tanken med å utgi en kortversjon. Og DET betyr vel at forfatteren må ha gjort en knakende god jobb i utgangspunktet? Og ergo at det kanskje ikke er NØDVENDIG å "tilrettelegge" på annen måte en ved en ren oversettelse (som jammen er vanskelig nok å få til i utgangspunktet, om man skal gjøre det bra og være tro mot originalteksten)?

Og så er det i tillegg det der med respekt for forfatterens åndsverk, men det poenget tar jeg ikke opp i dette innlegget, tror jeg... ;-)

Å takk, jeg er så enig, så enig. Flott innlegg.

Tusen takk - og hyggelig med meningsfeller, så klart! :-D

Jeg tenkte ikke minst på det poenget du tar opp i det siste avsnittet ditt. Er du gammel nok til å ha pugget salmevers på skolen, kjenner du sikkert Herre Gud, ditt dyre navn og ære. Av Petter Dass? Langtifra. Den versjonen vi har lært, er av en eller annen gjendikter som har tenkt at innholdet nok er både oppbyggelig og saliggjørende, men formen og uttrykksmåtene til dels for vanskelige for allmuen, til dels for saftige for "en hellig, alminnelig kirke". Vi sitter igjen med en blodfattig etterlikning.

Likedan med romanene, egentlig. Noen oppdager en god historie og vil gjerne at flere skal få del i den, men altså ikke slik forfatteren sjøl har fortalt den. Motivene kan være så ymse, fra et genuint ønske om spredning av god litteratur til reint profittbegjær.

Som flere har vært inne på: Det må i slike tilfeller gjøres spesielt oppmerksom på at dette ikke er originalteksten. La gjerne "tilretteleggeren" stå som forfatter, og ta med en undertittel som forteller hvilken klassiker boka er basert på.

Så det er ikke slik Petter Dass uttrykte seg, altså? Ante jeg ikke. Fy skam. Selv irriterer jeg meg voldsomt hver julaften i kirken over at man nå forventes å synge "Her kommer Jesus, dine små" (teksten utdeles på ark med programmet for julemessen), i stedet for Her kommer dine arme små.

• For det første så synes jeg det er et overgrep mot salmeforfatteren (aner ikke hvem som skrev den der, forresten).

• For det andre så synes jeg det er misforstått å modernisere lyrikk (for en salme er jo lyrikk) - gammelmodige uttrykk eller ei. Ingen har vondt av å lære seg gammelmodige uttrykk (tvert i mot mener jeg det er bra å få et stadig større ordforråd!) - og når det nå en gang går på rim med melodi til, så er det jo lekende lett å lære seg teksten selv om man ikke skulle forstå de gammelmodige begrepene i starten.

• For det tredje så synes jeg det er synd på alle de små barna som går glipp av den misforståelsen som originalstrofen påførte min generasjon (og sikkert flere eldre generasjoner), nemlig at det var noen armer som kom gående. Det var da ikke så farlig om vi småttingene strevde litt med å skjønne hvordan det der kunne henge på greip?

" ... hans fylgjesvein å vera, og vandra i ansjos"!

(En av de barnlige misforståelsene).

Den var ny! (for meg.) :-D !!!

Helt enig i alt du skriver. Det største problemet er at bøkene tilsynelatende ikke merkes godt nok. Jeg vet ikke om jeg har lest en forkortet versjon eller bare en kort bok. Mange av de bøkene jeg har lest kunne jeg tenkt meg å lese i fullversjon, evt. bare lest fullversjonen så snart jeg fant ut at noe sånt finnes.

Det skrives forkortede versjoner av både nye og gamle bøker, så vi får vel håpe at forfatterne av de nye i det minste kan si noe om hvordan den skal forkortes.

Det kan virke som lydbøker er et stort marked for forkortede bøker. På iTMS er tilsynelatende nesten annehver bok "abridged". De er både vesentlig kortere og vesentlig billigere.