Denne er vel opprinnelig nedskrevet på verseform har jeg forstått. Jeg har imidlertid begynt på en gammel norsk utgave fra 1943 - som ikke er i verseform, men derimot "gjenfortalt av", som det heter (skrevet som en roman).
Kan man si at man har lest Odysseen når man har lest en gjenfortalt av-versjon, eller er det liksom bare den opprinnelige verseform-utgaven "som gjelder"..?
Viser 3 svar.
Prosaversjonen vil jo setje deg inn i rammene for eposet, men svaret på spørsmålet om du har lese Odysseen når du har lese denne boka, lyt nok bli nei. Men du kan glede deg til Østbys gjendikting dersom du ikkje alt har byrja!
En norsk versjon vil jo uansett alltid være en gjendiktning, enten den er på verseform eller ei - faktisk kan det være lettere å komme nær det opprinnelige språket om man skriver om til prosa. En oversettelse av en prosatekst er også å regne som en slags gjendikting etter min mening, språket er tross alt ganske viktig i litteraturen. Sånn sett er det kanskje bare først når man har lest Odysseen på det opprinnelige greske at man virkelig har lest den. Så langt er det vel ikke så mange av oss som kommer... Og når man er ferdig med gresken må man jo lære russisk for å lese "ordentlig" Tolstoy, Fransk for "ekte" Baudelaire og japansk for "genuin" Murakami.
Men en "tilpasset" versjon, f.eks. "Shakespeare for barn" eller illustrerte klassikere er vel å trekke begrepet oversettelse litt langt ;)
Jeg har ikke lest noen gjenfortelling, men norsk oversettelse i verseform, oversatt av en som het Østbye om jeg ikke husker feil. Uansett, jeg leste den vel "under tvang" som en del av pensum - men når man kommer inn i rytmen syns jeg det gir en veldig ålreit opplevelse å lese den i verseform. En gjenfortelling blir nok ikke helt det samme, (da kan man vel kanskje også skippe "Iliaden" og heller se filmen "Troja" med Brad Pitt ? ;)) men du får jo med deg innholdet i den greske heltediktnigen da, og det er jo interessant i seg selv :)
Sist sett
