Bokelskere.no

Er tredve sider (av sjuke 420 sider!!) inn i delen som heiter "navnet og tallet". Tar meg sjølv i å stadig lesa med augo, men hjernen følger ikkje med... Kan eg med fordel hoppe over denna delen tru...? Detta verka tungt for meg, eg kan ikkje sei heilt kva som står i den delen for eg har jo ikkje følgt med... Verkar som ei masteroppgåve i litteraturvitenskap!?! Boka har til no (før "navnet og tallet) vore bra, tidvis tunge parti, men interessant å få innblikk i reaksjonane til dei han skreiv om i første bøkene. Merkar eg er litt lei av utbroderingane i forhold til "activities of daily living", men d går jo fort å lesa. Verre med den delen eg er inne i no, her må ein verkeleg tenke mens ein les.

Noe jeg likte aller best med denne boka var den stadige vekslingen mellom beskrivelsen av dagligdagse gjøremål (noe Knausgård gjør fortreffelig) og analysen av litteraturen, kunsten og av historien. Det er noe Moby Dick-aktig over dette litterære grepet. Men i Min Kamp 6, som i Moby Dick, betaler det seg å lese alt. Man kan ikke forvente samme lesehastighet i disse passasjene, da lesningen gir en følelse av å drikke fra en brannhydrant - en følelse jeg også hadde tidvis i "Grense Jakobselv" som også flommer over av historiske referanser og navn. Knausgårds gjennomgangstema er slik jeg ser det: Hva er det vi vil med livet vårt, og hvilken kraft ligger det i selve språket. Begge disse tema berøres i alle bokens tre deler.

Har du ikke lest hele boka kan du stoppe å lese her. Dere andre kan lese videre. Avslutningssetningen er ikke spesielt oppsiktsvekkende men likevel veldig god for den peker tilbake på så mye i verket. For eksempel peker den tilbake på følgende:

...det handler om å eliminere så mye motstand som mulig, få dagene til å gli så lett og hinderløst av gårde som mulig. Men hvorfor det? Er ikke det det samme som å ville ønske å leve så lite som mulig? Si til livet at det skal la meg være i fred, så jeg kan ... ja, hva da? Lese? Å, men helvete heller, hva er det jeg leser om, da, annet en livet? Skrive? Samme sak. Jeg leser og skriver altså om livet. Det eneste jeg ikke vil med livet, er å leve det

Jeg begynte også å tenke på et annet utsagn om at en forfatters topp oppnås når en takker nei til toppen, og ikke sender inn skriften til et forlag, men sitter alene i en dal et sted og skriver og graver det ned i skogen før man begynner på neste verk. Jeg tipper det er nøyaktig det Knausgård gjør nå: Skriver og kaster, men lever.

For meg var denne boka en fantastisk avslutning på Min Kamp-prosjektet.

Jeg hoppet over den delen du er inne i med god samvittighet. Hitler kan jeg lese om en annen gang når jeg er interessert i å lese om ham.

Hoppa over siste halvparten av diktanalysen eg, starta på igjen når d handla Hitler og d syns eg faktisk er interessant, men det er jo fortsatt maaange sider igjen...

Ja, ikke sant. Jeg gikk lei midt i desember med masse styr og allting. Kanskje jeg tar den frem igjen en gang i fremtiden. Han skriver godt i hvert fall, det kan ingen ta i fra ham.