Bokelskere.no

I ungdomstiden, som mange, hadde jeg en periode med litt for overambisiøs lesing om man kan kalle det det. For eksempel tykke engelsk-språklige mordmysterier på barneskolen og klassikere tidlig på ungdomsskolen. Eller smaken har forandret seg så grundig midt i en lang serie at å fortsette er smertefullt?

Har du hatt noen lignende perioder?

Jeg leste ganske ukritisk da jeg var yngre. Jeg lærte tidlig å lese og siden leste jeg alt jeg kom over. På barneskolen leste jeg gjerne én hel bok hver dag, uansett hvor tjukk den var (ingen organiserte fritidsaktiviteter, likte ikke andre barn, læreren lot meg lese i timen = mye tid). De tre første Harry Potter-bøkene leste jeg altså på tre dager, og da måtte jeg vente på at den fjerde skulle komme. Da den kom var det uaktuelt å vente enda litt til på oversettelsen. Slik endte jeg opp med å starte min engelske "lesekarriere" som ti-åring, noe jeg liker å tro at jeg høster fruktene av i dag.

Men det flotte med det var at det føltes ikke for mye. Ingen bok var for tung eller kjedelig for meg som barn, for jeg var EKSTREMT tålmodig. Det eneste jeg savner fra barndommen er nettopp evnen til å fokusere så sterkt som jeg kunne da. Jeg husker også at jeg leste den ene feite faktaboka om diverse naturvitenskap etter den andre, tilsynelatende uten noen gang å bli sliten i skolten. Gode tider.

Om du lurer: Nei, jeg hverken var eller ble helt normal.

Trur kanskje eg må ha vore ein 12-13 år då ein bibliotekar anbefalte meg å lese "En flyktning krysser sitt spor" - det var nok vel ambisiøst, synest eg.

Men Jantelova har eg aldri gløymt!

Hmm. Jeg husker første gang jeg leste Sofies verden, da jeg kanskje var rundt 9. Jeg slet meg gjennom nesten halve før jeg gav opp. Kanskje to år senere leste jeg den igjen, og da elsket jeg den! Leste også Ringenes Herre når jeg var ganske liten, men den gikk egentlig overraskende greit. Jeg husker ikke så mye av den da, så jeg planlegger å lese den igjen i nynorsk oversettelse. Også begynte jeg å samlese Don Quijote i vår, rett før russetiden.. Trenger jeg si mer..

Ja, jeg hadde en periode på ungdomsskolen og videregående hvor jeg var mer opptatt av å lese det som var "riktig" enn det jeg fikk glede av. Jeg forsto ikke alt jeg leste, men jeg nektet å innrømme det, enkelte forfattere ble såpass vanskelige at jeg fikk avsmak, de fleste har jeg heldigvis gjenoppdaget senere.

Ja, uff. Leste Dostojevskij når jeg var femten. Don Quijote når jeg var seksten. Og Jane Austen og Tolkien når jeg var tolv. Blant annet. Noe funka veldig bra, mens noe gikk riktig dårlig - har ennå avsmak for Austen, og får meg ikke til å lese noe av Dostojevskij om igjen, selv om det var veldig mye som gikk meg hus forbi den første gangen.

Jeg fikk H.C.Andersen på dansk til min 10 årsdag. Den leste jeg på få dager uten problemer. Min tante sa alltid at bøker er best på originalspråket.

Har hele den danske serien av HC Andersen. Kjøpte på salg i Bergen for nesten ingenting.

Jeg var en enstøing som ung, og brukte mye tid liggende i senga med beina oppetter veggen og en bok i hendene, så jeg har hatt et par hektiske leseperioder. På slutten av barneskolen leste jeg hele Pelle og Proffen serien, og etter det en gang i begynnelsen av ungdomskolen så lå jeg dag ut og dag inn til jeg hadde lest ferdig alle tolv bøkene i Margitt Sandemoe serien "De svarte ridderne" Hvet ikke om dette kan sammenlignes med tykke engelsk-språklige mordmysterier, men min mor var i hvertfall veldig bekymret for min sosiale utvikling på den tiden. Også hadde jeg min Harry Potter periode som så mange andre her. Og akkurat nå har jeg fått det for meg at jeg kan klare å lese fire bøker i måneden, altså en bok hver uke. For meg er dette mye, så nå har jeg noe å gjøre :p

For noen år siden startet jeg å lese "Odysseen" av Homer som er skrevet på "heksavers" (eller noe i den duren). Hadde lest så mye om den og hadde veldig lyst til å lese den, men det ble med forsøket den gangen.Husker ikke hvilken side jeg kom til, maks 20-30 sider klarte jeg å komme meg igjennom. Men har planer om en vakker dag å lese den.....:)

Vet helt ærlig ikke. Eneste jeg kan tenke meg er da jeg leste gjennom hele Sofies verden på to dager i åttende klasse. Var helt kaputt i hodet i flere dager etterpå, så muligens det var noe overambisiøst. Sånn ellers tror jeg egentlig ikke jeg har gått på noen sånne "smeller".

Jeg leste Ringenes Herre i 5.klasse på barneskolen. Husker at den var ganske tung å komme seg gjennom, men jeg elsket den:) Også leste jeg The Picture of Dorian Gray og The Ballad of Reading Gaol av Oscar Wilde på engelsk i 10.klasse. Fullførte begge men vet ikke om jeg fikk så mye ut av det:p

Har vel ikke vært så ille ute som deg tror jeg, holdt meg til krim i alle varianter til jeg nærma meg 20. Men etter å ha begynt å lese noen bøker på engelsk, fikk jeg det for meg at jeg skulle lese Victor Hugo: De elendige på engelsk....jeg kom til side 11 og kom aldri lengre....jeg kunne nok valgt noe enklere i starten....;))

Nei.

Tror ikke jeg har hatt en periode, men jeg leste Sofies verden da jeg var 10 år. Boka falt i smak og jeg forsto alt (trodde jeg hvertfall), når jeg ser tilbake så er det vel mulig at det var en smule overambisiøst.

Utenom det så har jeg stort sett alltid lest bøker jeg har lyst til å lese og selv om jeg ikke avbryter bøker så er det ofte jeg legge de "på vent" om de ikke faller i smak akkurat da.

Vet du, jeg leste ikke bøker før jeg hadde fylt 20 jeg. Jeg orket ikke å lese bøker, synes det rett og slett var kjedelig! Sannsynligvis fordi jeg aldri forsøkte å lese en bok som faktisk var spennende. Så noen overambisiøs periode har jeg nok neppe hatt:-)

Godt å høre at det går an! Da er det kanskje håp for den ikke altfor ivrige fjortisen min også :).

Da har du vært riktig heldig da, høres det ut som. Men der ser man hvordan ting kan forandre seg!

Leste hele bibelen på 14 dager når jeg var 12. Ellers leste jeg Vaino Linna når jeg var 11:)