Utrolig vakkert skrevet! Gråt meg igjennom hele første halvdel av boken. Så det er bare å finne frem lommetørkle og lese både "Etter Dansen" og "Idas Dans"!
Viser 7 svar.
Må innrømme at jeg veit nesten ikke om jeg orker å lese denne. Jeg gråt meg igjennom Idas dans og var temmelig utslitt når jeg var ferdig. Men kanskje jeg bør lese den allikevel fordi livet mitt (og kanskje andres) trenger litt perspektiv?
Jeg gråt igjennom nesten hele, men litt mer "god gråt"(eller hva jeg skal si) enn da jeg gråt av den første. I og med at detet handlet om hvordan hun taklet sorgen og var litt mer om "en god type sorg" enn Idas dans. Les den! Det er bra å få litt perspektiv ja :)
Leser den nå, og tårene strømmer... Gunnhild Corwin skriver veldig godt om alle slags følelser, samtidig som hun understreker at den ene måten å sørge på ikke er "riktigere" enn en annen. Vakkert skrevet.
Har lest Idas dans - denne står på ønskelista!
Jeg syns boka egentlig var bra. Gråt meg gjennom kaptilene ut den om julen, men syns egentlig den gikk nedover derfra. Litt vanskelig å sette ord på akkurat hvorfor, men det er liksom noe som manglet. Boka i seg selv var bra da så anbefaler andre å lese den.
Jeg var veldig i tvil om jeg skulle lese "Etter dansen", men det har jeg altså gjort. Inntrykket jeg sitter igjen med er delt, og det skyldes sikkert mine forventninger til hva boka skulle handle om. Jeg kan kjenne meg igjen i det hun skriver om sorgen, smerten og savnet (jeg har selv mistet en datter), om å tørre å gå videre med det livet en har, om å la gleden og de gode minnene få slippe til. Jeg synes det var et fint grep å stile små avsnitt til de andre i familien for å vise hvordan sorgen berørte dem på ulik måte og at man ikke kan måle styrken eller graden av sorg. Men så begynner det å skurre for meg, uten at jeg kan sette fingeren på noe spesielt. Det blir for mange gjentakelser i språket og i det hun forteller, for meg blir det rett og slett for platt.
Jeg har lest "Idas dans" og lar det være med det. Den står støtt alene