Bokelskere.no

Jeg synes vel ikke denne boka skryter for å være skrytete..? Heberlein skildrer hvordan hun opplever lidelsen, og hun har tidvis høyt energinivå (det kommer jo med lidelsen hennes). Dessuten skriver hun jo en del om at hun faktisk har havnet i den posisjonen at hun MÅ gjøre alle disse jobbene for å få det til å gå rundt økonomisk, etter blant annet et huskjøp i en manisk periode. Når hun "slapper av", må hun fortsatt gjøre disse jobbene. Så har hun disse nedturene der hun ikke engang ser poenget med å vaske håret, der hun gjerne skulle ha tatt med datteren til Österlen, men ender med å kjøre til Bürløvs senter isteden (med skittent hår). Denne kontrasten er jo noe av essensen i lidelsen hennes?

Nei, jeg opplever ikke at hun skryter, og jeg synes ikke at hun prøver å sette seg selv i noen slags posisjon der hun er "bedre" enn andre, og dermed skjønner jeg ikke hvordan folk med lavere energinivå (uansett grunn) burde føle seg spesielt støtt av dette heller. Hun sammenligner bare med seg selv, ikke med andre med bipolar lidelse, slik jeg opplevde det... Men for all del, forskjellige mennesker får nok forskjellig mening ut av denne boka. :)

God bok er det uansett. Fantastisk ærlig, som du og flere skriver her.

Jeg synes vel ikke denne boka skryter for å være skrytete..?

Der har du det. Der er forskjellen vår da. Jeg synes til tider det ble slik. Men konklusjonen er og blir at det er derfor den er så bra, og jeg har gitt den en sekser også. Den er ærlig. Likevel måtte jeg nevne det i min omtalelse for det var en følelse i meg som stadig dukket opp underveis og som er en stor del av leseopplevelsen min. Ingen er like, og som Dan Michael Heggø skrev lengre ned "Men nei, det er ikke en bok om «de bipolare» – det er en bok om Ann Heberlein". Og det er greit. Det er flott. Jeg føler jeg er ærlig i omtalen min jeg også, skrevet rett etter ferdig lest og smittet av boka.