Bokelskere.no

Neil Gaimans Sandman et interessant "blandingsprodukt" når det gjelder eierskap, sånn jeg har forstått det.

"Sandman" som figur er "gammel" i DC-universet. Men Gaiman fikk i oppdrag å lage noe nytt, hvor man beholdt navnet, og kastet alt annet. (At Gaimans Sandman ble så populær at de gjenopplivet den gamle Sandman er en annen sak. Eller ikke.).

Gaimans Sandman ble uansett populær, og det ser ut til at det er en gjensidig forståelse at DC ikke skal drive Sandman-figuren videre uten Gaiman, og Gaiman skal ikke drive figuren videre uten at han har en VELDIG god historie (og går via DC). For figuren er en DC figur, men ideen er en (typisk) Gaiman ide.

En "mulighet" som DC da har hatt, er å bruke Sandmans VERDEN til å fortelle andre historier (som ikke trenger "klareres" av Gaiman.) (Selv om Gaiman også har bidratt til enkelte av disse historiene).

Noen av figurene i Gaimans Sandman er selvfølgelig Gaimans verk (men eid av DC ihht kontrakten), men forbausende mange av dem er gjenbruk av tidligere DC-figurer som får en mer "voksen" behandling.

Hva du kan! :-)

The fruits of a misspent youth;)

Eller nerdete, om du vil.

Jeg var akkurat gammel nok på 80-tallet da tegneseriene tok av igjen til at jeg både hadde penger og interesse for seriene. Jeg svelget HELE hyp'en.

Watchmen var tidlig ute. God historie, greie tegninger (og om du lurer, styr unna filmen, de har gjort en "god historie" om til en "standard superhelthistorie", og det som gjorde at tegneserien fungerte var at ingen av dem var særlig supre i det hele tatt. Filmen fikk ros for å være "tro" mot tegneserien. Men det eneste du ser som "troskap" der er endel billedvinkler. Når en figur i tegneserien klatrer ned, så FLYR de ned i filmen. Altså ikke den "vanlige mennesker sloss mot (og i) systemet" som tegneserien var)

Serieskapere var guder, og Image var FANTASTISK siden skaperne eide sine egne serier (Ok, Image kom vel først på 90-tallet, men ideen om at serieskaperne var "helter" hadde vært der en stund).

Så var det også Image Comics som DREPTE det hele. Alle nye serier kom med 10-15 forskjellige(!) cover på første eksemplar, og alle ekte samlere måtte ha ALLE. Eller i et hvert fall det ENE som var helt spesielt (og kostet tre ganger så mye som de andre bladene). Og som sagt, det eneste som var forskjellig var coveret, innholdet var helt likt.

Shadowhawk hadde gode intensjoner. Den første HIV-positive superhelten. Og ingen visste hvem han var før i siste bladet i miniserien. God ide. Så laget de en NY miniserie, og... ødelagt.

Sam Keith's The Maxx var gjennomført bra. Om du hadde sansen for litt absurde historier, "alt er ikke som det ser ut". Men han laget da også alt selv. Og sluttet da det var slutt.

Todd McFarlanes Spawn var en god ide som ble en ren pengemaskin ganske raskt. Andre forfattere, spin-offs, "tjene penger".

Og selv om man alltid hadde unnet serieskapere å tjene penger, så satt man der plutselig og tenkte "hva er forskjellen på disse og Marvel?". For Marvel var den store stygge ulven. Dårlige historier, og pengefokuserte. DC var hakket bedre (av en eller annen grunn), men du var ikke skikkelig "med" om du ikke leste "independent"-tegneserier.

Mye av independent-seriene var bare tull. Men noe har også vært bra. Bone, Cerebus, Strangers in Paradise... Selv om de, så fort de ble en viss suksess, vel kastet seg av "independent-toget" og gikk for "mainstream forlag". Jeg klandrer dem ikke, de ville ha distribusjon av serien sin. (Og penger, selvfølgelig).

Og hvorfor sitter jeg her og legger ut om dette?

Må finne meg en ny hobby!

Om du ikke fikk noe ut av det, så fikk hvertfall jeg meg en god latter!

Herlig med så mye "unyttig" informasjon :-)

Da skulle du se meg når jeg VIRKELIG setter igang;)