Bokelskere.no

Da var også jeg ferdig med boka. Skal få leid meg filmen om litt.

Noen av de umiddelbare tankene jeg sitter igjen med etter å ha lest boka, er disse:

• Jeg var opplyst om bokens tematikk før jeg begynte å lese, og overraskende nok hadde jeg trodd boken skulle innfridd mer i forhold til nettopp dette. Jeg mener; ja, Marianne kunne jo være problematisk å forholde seg til osv, men "Han" er jo så j..... passiv og ubevisst sin egen rolle i dette samlivet at han nesten må ta hovedtyngden på sin egen kappe. Hvis JEG hadde skrevet boka - diktet opp story'n - tror jeg at jeg ville ha konstruert mange flere situasjoner hvor "overkjøringen" fra Mariannes side var langt mer direkte og nærmest brutal. Forundrer meg også at Loe ikke har grepet mer fatt i fenomenet der hvor damer fikser og trikser mer med mannens utseende, væremåte, interiør, holdninger osv så snart de har funnet sammen. Rart, synes jeg!?

• Også rart ikke handlingen ble lagt opp slik at Hennes inngripen i Hans liv ble mer og mer intenst etterhvert som handlingen skred frem. Synes det manglet en del mhp "spenningskurven" her.

• På bakgrunn av forrige punkt ble det som skjedde på ca den tredje siste siden i boken - "den store nyheten" - vanskelig å "kjøpe" for meg!! Det ble for urealistisk - at Han godtok den endringen som skjedde da. Flere som reagerte på det!?

• Det at Marianne i det hele tatt "returnerer" mot slutten av boka, har jeg også litt vanskelig for å "kjøpe". Får det ikke til å stemme med hennes "emosjonelle nomadeliv" rett og slett....

• De første 30-40 (?) sidene var veldig "Loe" - veldig bra! Korte, fine, og gode skildrende setninger. Men etterhvert ebbet liksom den gode Loe-skrivestilen veldig ut. Tok seg riktignok litt opp igjen på de siste sidene følte jeg, men...

Jeg har som nevnt ikke sett filmen ennå, men skal gjøre det snart. Får se hva jeg synes om story'n da...

Fin gjennomgang, Billy, selv om du kanskje skulle hatt en "spoiler alert" i starten for dem som ikke har lest boka.

Jeg oppfattet ikke boka på samme måte som deg. Loe skriver om et samliv der mannen absolutt er den svake part. Han lar ting skje med seg hele tiden. Dette er typisk for mange menn. De tar ikke fatt i sitt eget liv. De glir ubemerket over fra mors omsorg til omsorgen fra en annen kvinne. For meg ble dette troverdig nok. :)

Ok. I det virkelige liv finnes det kanskje(?) 2 "typer" av Hans personlighet:

• "Han [som] lar ting skje med seg hele tiden". Det er denne typen Loe skriver om her. Jeg tillegger denne typen også egenskapen der hvor Han synes det er helt ok at ting skjer med ham - ting som er iverksatt av Henne.

• Den neste typen er den jeg forestilte meg at Loe ville skrive om; innehar stort sett mange av de samme egenskapene, men er mer bevisst endringene som skjer Ham, protesterer noe, men får likevel aldri gjennomslag for sitt syn. Og selv etter å tape slag på slag, synes han fortsatt (på tilsvarende vis som Type 1) at det er helt ok.

...kanskje det ble noe tydeligere nå; hvilken personlighetstype av Han jeg ventet å bli servert, og hvilken type jeg faktisk ble servert...?