Bokelskere.no

Reglene for fanfiction havner fort under "don't show, don't tell".

Forfatterne gjør så godt de kan når det gjelder ikke å lese fanfiction om egne karakterer. (Mercedes Lackey er vel et "hederlig" unntak her, hun redigerte et fan-magasin basert på egne karakterer (og verden). OG fikk problemer ved at en av hennes bøker visstnok bygget på en ide hun fikk fra en fan (som visstnok ikke ville godta betalingen hun ble tilbudt). De mer eller mindre lærde strides fremdeles om hva som skjedde.)

Poenget er at forfatterne "godtar" det under forutsetning av at de ikke har GODTATT noe som helst. "Skriver du fanfiction vil jeg ikke gå ut og lete etter det, men om du insisterer på å SENDE det til meg, så er det ikke utenkelig at du får et brev i posten."

Ja det er vanskelig begge veier, er det ikke? Forfattere som kan beskyldes for å stjele ideer av fansen, fansen på sin side som ikke har lov til å ta betalt for det arbeidet de gjør.

I tegneserieverden virker det som om dette er satt mer i system og at det der er ordninger som fungerer? Noen skaper et univers, andre bygger videre på det. Det er jo noe av det samme som skjer også i den litterære verden.

Jeg vet ikke helt om jeg er enig i at tegneserieverdenen er bedre.

Hvis vi tenker amerikansk (og det et vel det mest serieproduserte), så har det lenge vært "creator owned comics".

Både enkeltstående serier utgitt av tegneren selv, og forlag som lar skaperen eie serien (First comics, Caliber comics).

Så kom Image, med alle sine "skapereide superheltserier" hvor heltene ble en del av et felles univers, selv om hver enkelt skaper beholdt rettigheten til egne skapelser. Men jeg kan ikke si at det er gjort så mye "bygging" i det universet. For meg ser det mer ut som skaperne har skrevet det de kan og tjent penger, så har de latt andre skrive historier om heltene sine, og tatt en passe stor del av overskuddet som takk.

DC og Marvel/Disney har aldri vært store på å la serieskapere eie egne figurer. Marvel forsøkte med sit "Max-forlag" (var det vel), og man kan kanskje hevde at deler av DCs Vertigo-serie er skapereid, men det ser ut som det som da skjer er at serien lever så lenge skaperen er med, og så dør det hele ut.

De rene "forlagseide" seriene blir flyttet rundt på ulike skrivere/tegnere etter forlagets forgodtbefinnende (og etter hvem som er "kule" akkurat nå), uten at de som har gjort noe med serien tidligere har stort å si. Noe som egentlig er litt synd, for det betyr at hver enkelt serie "restartes" hvert 10. år, uten at de enkelte figurene har noen særlig progresjon. Enkelte får heller en regresjon (degresjon?), sånn som Green Arrow som i Mike Grells versjon var en VOKSEN "superhelt" for voksne, og som når noen skal ta over etter Grell fremstår som en barnslig SUPERHELT for unger (det eneste de trengte å gjøre var å drepe ham, la ham gjenoppstå og fjerne alt Grell hadde laget fra hukommelsen hans, og vips... barnevennlig superhelt med pil og bue.

Og jeg kjenner jeg blottlegger mye av min nerdete side her, uten egentlig å bidra til å belyse temaet i tråden;)

Nerding er alltid bra. Og dette kan du mye mer om en meg. Det eneste jeg tenkte på var at i tegneserieverden ser jeg at ting fortsetter på nye hener, i alle fall når det gjelder Gaiman sin diktning ser det ut til at han både liker det og oppfordrer til det. Uten at jeg aner noe som helst om økonomien bak.

Neil Gaimans Sandman et interessant "blandingsprodukt" når det gjelder eierskap, sånn jeg har forstått det.

"Sandman" som figur er "gammel" i DC-universet. Men Gaiman fikk i oppdrag å lage noe nytt, hvor man beholdt navnet, og kastet alt annet. (At Gaimans Sandman ble så populær at de gjenopplivet den gamle Sandman er en annen sak. Eller ikke.).

Gaimans Sandman ble uansett populær, og det ser ut til at det er en gjensidig forståelse at DC ikke skal drive Sandman-figuren videre uten Gaiman, og Gaiman skal ikke drive figuren videre uten at han har en VELDIG god historie (og går via DC). For figuren er en DC figur, men ideen er en (typisk) Gaiman ide.

En "mulighet" som DC da har hatt, er å bruke Sandmans VERDEN til å fortelle andre historier (som ikke trenger "klareres" av Gaiman.) (Selv om Gaiman også har bidratt til enkelte av disse historiene).

Noen av figurene i Gaimans Sandman er selvfølgelig Gaimans verk (men eid av DC ihht kontrakten), men forbausende mange av dem er gjenbruk av tidligere DC-figurer som får en mer "voksen" behandling.

Hva du kan! :-)

The fruits of a misspent youth;)

Eller nerdete, om du vil.

Jeg var akkurat gammel nok på 80-tallet da tegneseriene tok av igjen til at jeg både hadde penger og interesse for seriene. Jeg svelget HELE hyp'en.

Watchmen var tidlig ute. God historie, greie tegninger (og om du lurer, styr unna filmen, de har gjort en "god historie" om til en "standard superhelthistorie", og det som gjorde at tegneserien fungerte var at ingen av dem var særlig supre i det hele tatt. Filmen fikk ros for å være "tro" mot tegneserien. Men det eneste du ser som "troskap" der er endel billedvinkler. Når en figur i tegneserien klatrer ned, så FLYR de ned i filmen. Altså ikke den "vanlige mennesker sloss mot (og i) systemet" som tegneserien var)

Serieskapere var guder, og Image var FANTASTISK siden skaperne eide sine egne serier (Ok, Image kom vel først på 90-tallet, men ideen om at serieskaperne var "helter" hadde vært der en stund).

Så var det også Image Comics som DREPTE det hele. Alle nye serier kom med 10-15 forskjellige(!) cover på første eksemplar, og alle ekte samlere måtte ha ALLE. Eller i et hvert fall det ENE som var helt spesielt (og kostet tre ganger så mye som de andre bladene). Og som sagt, det eneste som var forskjellig var coveret, innholdet var helt likt.

Shadowhawk hadde gode intensjoner. Den første HIV-positive superhelten. Og ingen visste hvem han var før i siste bladet i miniserien. God ide. Så laget de en NY miniserie, og... ødelagt.

Sam Keith's The Maxx var gjennomført bra. Om du hadde sansen for litt absurde historier, "alt er ikke som det ser ut". Men han laget da også alt selv. Og sluttet da det var slutt.

Todd McFarlanes Spawn var en god ide som ble en ren pengemaskin ganske raskt. Andre forfattere, spin-offs, "tjene penger".

Og selv om man alltid hadde unnet serieskapere å tjene penger, så satt man der plutselig og tenkte "hva er forskjellen på disse og Marvel?". For Marvel var den store stygge ulven. Dårlige historier, og pengefokuserte. DC var hakket bedre (av en eller annen grunn), men du var ikke skikkelig "med" om du ikke leste "independent"-tegneserier.

Mye av independent-seriene var bare tull. Men noe har også vært bra. Bone, Cerebus, Strangers in Paradise... Selv om de, så fort de ble en viss suksess, vel kastet seg av "independent-toget" og gikk for "mainstream forlag". Jeg klandrer dem ikke, de ville ha distribusjon av serien sin. (Og penger, selvfølgelig).

Og hvorfor sitter jeg her og legger ut om dette?

Må finne meg en ny hobby!

Om du ikke fikk noe ut av det, så fikk hvertfall jeg meg en god latter!

Herlig med så mye "unyttig" informasjon :-)

Da skulle du se meg når jeg VIRKELIG setter igang;)