Bokelskere.no

Interessant det du forteller fra Brasil. Går man litt lenger tilbake i Norge så har vi jo hatt situasjoner som kan sammenlignes, med uoppvarmet pikeværelse og lange tunge arbeidstider. Jeg har lest at på slutten av 1800-tallet i København hendte det at pikeværelset ble tatt i bruk til andre formål, så piken måtte sove sittende på gangen. Det er nok nyttig å tenke over av og til hvordan mennesker blir behandlet, og er blitt behandlet.

Skal ikke lengre enn 2 generasjoner bakover i tid så var det vanlig med hushjelper her til lands. Mødre kom på døren med nettopp konfirmerte døtre og spurte om jobb for datteren. Mor fortalte oss barn om dette. Hennes opplevelse var at de aldri var alene som familie. Hushjelpen(e) var en del av familien og hadde eget værelse.

Mine foreldre var selgere da jeg var barn. Vi bodde alene med mamma og hadde aupairer (danske jenter) fra jeg var 10 år. De bodde hjemme hos oss på ett vanlig soverom. Tenker ofte tilbake på at de ikke alltid ble behandlet godt av meg. For meg "stjal" de litt av mammas tid. Vi hadde en ny hvert år, noe som jo var vanlig. Tenker ofte tilbake på den konfliktsituasjonen de ble satt i. En hardtarbeidende og overarbeidet mor som virkelig slet for å få endene til å treffes, og vi barna som lengtet etter mor og far. I Brasil behandlet jeg hushjelpene bra og med respekt, men hjemme?