Jeg så den mer som en liten perle innen sjangeren "romantikkens blå blomst". Nå anser jeg meg ferdig med denne, men jeg sitter med en ørliten mistanke om at den er skrevet som en slags ironisk fleip...vet ikke helt. Han har jo en spesiell humoristisk sans da....har jeg funnet ut etter de gangene jeg har hørt på han. Eller kanskje er det for å få frem at det må sorg, smerte, lidelse til for å kunne gi alt i det man skriver...utallige eksempler på det innen litteraturen.