Bokelskere.no

Jeg synes dette var en nydelig roman om forskjellig arbeid man må gjennom i livet. Espedal skriver fantastisk, og jeg lurer på hvorfor romanen må være selvbiografisk kun fordi han bruker sitt eget navn, og sin egen by? Jeg tenker at arbeidet er kjernen, og grunnen til at han skriver om forholdet mellom en mann og en yngre dame rett og slett er fordi det muligens krever ekstra mye arbeid, på grunn av alle fordommene som finnes rundt omkring. Det blir beskrevet eksplisitt på slutten, i notatbokdelen. Espedal fortjente virkelig Brageprisen for Imot naturen!

Jeg så den mer som en liten perle innen sjangeren "romantikkens blå blomst". Nå anser jeg meg ferdig med denne, men jeg sitter med en ørliten mistanke om at den er skrevet som en slags ironisk fleip...vet ikke helt. Han har jo en spesiell humoristisk sans da....har jeg funnet ut etter de gangene jeg har hørt på han. Eller kanskje er det for å få frem at det må sorg, smerte, lidelse til for å kunne gi alt i det man skriver...utallige eksempler på det innen litteraturen.