Jeg skal ikke si annet enn at denne var en reddende bok for meg, en virkelig venn i nøden. Den ble tatt ut fra bokhylla der den hadde stått ulest og støvet ned noen år, for å så å bli lest i frustrasjon rett før exphil-eksamen (på et tidspunkt da jeg egentlig hadde gitt opp hele faget og så for meg stryk og skam og vanære). Boka greide det kunststykket å snu snu oppfatningen min av filosofi totalt opp-ned! Fra å være et fag jeg hadde null interesse for og heller ikke hadde oversikten over eller skjønte alt (grunnet en tung og tørr pensumbok) til å bli et fag jeg fant utrolig interessant! Sofies verden ble for meg en fantastisk flott bok, både lærerik, spennende og morsom, og er nå en av mine favorittbøker.
Som Heidi sier så er det mye mer med den bortsett fra å være en "lærebok" også, og den dobbeltheten både fascinerte meg og løftet boka enda et hakk. Fikk meg en overraskelse eller to i løpet av lesingen kan man si! :)
Viser 2 svar.
Dette innlegget skulle jeg lest da jeg tok ex.phil, for det var et fag jeg mislikte sterkt. Jeg hadde ingen oversikt over pensum i det hele tatt, og eneste grunnen til at det gikk bra og jeg unngikk stryk og skam var at jeg hadde mappeinnlevering og ikke skoleeksamen. Når man får velge ut to av 20 oppgaver å skrive er sannsynligheten ganske stor for at man finner noe som kan være interessant.
Men kanskje jeg skulle lest Sofies Verden nå, og se om det kan forandre mitt syn på ex.phil og filosofi generelt, nå i ettertid.
Ja, for meg var den i alle fall en livredder! Jeg kommer nok til å lese den igjen senere også, men først skal jeg snuse litt videre på Gaarders andre bøker. Har 3 til i hylla som jeg ennå ikke har lest.
Åh, det høres herlig ut med mappeinnlevering istedet, kunne ha ønsket meg det jeg også. Men heldigvis berget jeg jo likevel, og fikk brukt masse eksempler fra boka i den oppgaven jeg valgte den dagen (lurer på om sensor har hørt dem før? Hehe :)).