Boka for oss som var unge på åttitallet :) Om livet, slik man trodde det skulle bli og slik det ble. Om veien opp og veien ned, dårlige kjærlighetsforhold, tåpelige nye oppfinnelser som mobiltelefoner, fyll, smarte replikker, hvordan man passer på å holde følelsene tilbake for ikke å røpe seg, tabber, det å se sin egen oppførsel og krympe seg i skam, meningsløsheten, musikken og hvordan man blir sakte og umerkelig voksen.
Jeg så filmen før jeg rakk å lese boka, den hadde stått i hylla lenge. Filmen irriterte meg litt, samtidig som jeg likte den, men jeg ser nå at den var uvanlig tro mot boka - problemet var kanskje bare at det ble en kortversjon, som filmer jo må være...
Og i etterordet takket forfatteren (som merkelig nok er en mann, dette er en bok som jeg ville veddet på var skrevet av en kvinne) Billy Bragg for sangen "St. Swithun's Day". Det fikk meg til å plukke fram samle-cd'n fra hylla. (Samle-cd?! Mitt tjuetoårige jeg snur seg vekk i dyp forakt! - trøsten er at jeg har original-lp'n - ikke samle!! - på loftet.)
Jeg drikker kaffe på kjøkkenet mens Billy spiller den enkle gitarintroen og synger: "Thinking back now...." Det er 1984 igjen, jeg er tjue år, og livet er en alvorlig greie. Gruvearbeiderne streiker i bitter protest mot den onde Thatcher, Reagan fantaserer om stjernekrig, Russland lener seg tungt og skummelt over Europa, og hva skal jeg bli når jeg blir stor?
Takk til David Nicholls.
Viser 1 svar.
PS - og lp'n het "Brewing it up with Billy Bragg" :)